tirsdag 16. september 2008

Fingerklassiker - Sannhetens øyeblikk

Jeg likte selvfølgelig denne veldig godt da den kom i 2004, var ikke så mange andre som backet den heromkring tror jeg.. hehe. Soundtracket minner veldig om den første tida på Definition of iLL. De to første filmene til F.O.D.T., Represent og Gen.Pop er faen meg klassikere - innen Moment of Truth kom, hadde de gått over til kun raplåter og trappet kraftig opp på faceshotsene, men det er jo fremdeles fett. Gnarly fuckings snowboarding, jeg driter i om skatere syns det er like lame som rollerblading, og mors beste snowboardere syns det er forkastelig og patetisk. Backer det som faen.

Intro


Bennee


Big Cats


Siden det er lovende DJs i forsamlingen skal det skytes inn at den Clipse-låta er pitchet opp akkurat litt respektløst mye i tempo etter min smak.. Re-Up Gang er ikke Quasimoto. Down herr in da duurty we do it slow, loud and baaaangin. men, men.

Hate it or love it. Biitnaren gjorde jo sitt inntog i denne, og det var noen fler fete parts også. Den tidligere mye omdiskuterte Ryan Lougee blant annet. Men de var ikke lekket ut i DuTuben. Buvs.

"Som der kanskje skjønner, så er "Buvs" en amputert og teipet form av "Bummer, Whatevs". På dansk kaller de raping (ikke rapping) for "Bøvs". Det er jo nesten "Baows". Veldig catchy. OK, det får holde."

3 kommentarer:

brrd sa...

fleske fin post!

synes også de tidlige fodt-filmene nærmer seg klassikerstatus...

For å være litt kontroversiell (arrester meg gjerne);

litt sånn burning bridges for ræppere?

Daogen sa...

Ja, på ein måde. Men i de to første var det jo Danzig, Pat Benatar, Buggles og alt mulig kjekt over en lav sko.
Represent kom vel samme året som Afterbang, så det er ikke rart den havna i skyggen - men denne ko-eksistensen av det vakre og det stygge er viktig for meg.

Jeg syns jo ellers også at Burning Bridges er en av de beste noensinne. Til og med for ræppere.

brrd sa...

Helt enig, finfin musikk i de første. Hebbel til Pat Benatar var flott. Men de hadde fortsatt hiphåppgrunnlaget.

Det jeg mente med burning bridges referansen var altså dette grunnlaget, mye av de samme grunnverdiene, på ein måde. (core & cool, annerledes, indie, nisje etc) Satt sammen på forskjellige måter (råkkeindie & hiphop).

Det må selvfølgelig nevnes at rappen spiller en viktig og finfin rolle i bb også. Ludacris/madlib etc er jo fantastisk brukt.