tirsdag 30. september 2008

Eg e så lei meg.

Når eg var 15 år gammal (kanskje 16, huske ikkje eksakt) var Flip da kulaste merket og Arto Saari var den kulaste skataren. Flip's første film "Sorry" va alt eg brydde meg om, bortsett fra å skata sjølv. Ventetida var uendlig, heilt forferdlig, men plutselig ein dag kom Steffen Kvaale med 3 kopia som han hadde kjøpt i Bergen. Ein til han, ein til meg og ein til Lefso. Me reiste rett opp til Øystein Litsheim og såg filmen. Herregud. Noen som kjenne igjen den følelsen etter du har sett ein skatefilm, der heile kroppen pirre og du trur du kan gjøra ka fan du vil på brettet etterpå? Den e så digg den, og den fekk eg etter "Sorry". Eg treng kanskje ikkje sei at skatesession'en etterpå va EPISK.

Spol 2-3 år fram, litt eldre, men Flip var fremdeles stort, og Mark Appleyard var endå STØRRE. Eg var sjuk, såvidt eg huske, plutselig ringte da på døra heime, Lefso og Oppsig Jensen stod utanfor. Gjett ka dei hadde med seg? Jo, "Really Sorry"! Herregud. Nok ein gong, sjukt pirring i kropp og hovud. Desverre ingen skatesession etterpå.

Så va me her då, idag. Flip har mista Arto, har ein million kids med langt hår på teamet,ikkje lika stort som da var, MEN, eit sjukt stort MEN, Rowley, Apples, Penny, Rodrigo og Shane Cross (R.I.P, forhåpentligvis har dei footy av han i filmen). Triologien skal bli fullkommen. "Extremely sorry". Herregud kor kreative dei i valg av navn. Anyhuus, her er tisaren. Håpe på pirring i kroppen (coming) "soon"

Karakterforslag/Frankfurt.

Ettersom våre forfattere virkelig slår på stortromma og skriver våre kjære medarbeidere til Frankfurt og omegn, har jeg som pretensiøs AD gjort et grundig forarbeid.

Jeg har nemlig gjort research i det store Utlandet. Presenterer her et knippe karakterer som muligens kan skrives inn i historien.


PS! Jeg holder en knapp på den urbane sørferen som skurk.





mandag 29. september 2008

To og to er fire, hvis ikke du er fjern.

Den nedslitte avgangshallen på Flesland minnet mer om en post-apokalyptisk scene fra et skytespill på PS3. Det var som om de eneste ansatte var tiggerne og alkisene hvis jobb var å skape en nedbrutt og depressiv stemning med sine skitne og slitne filler og tomme, klirrende spritflasker. Benker og bord lå veltet. Det var hull i taket slik at Bergens endeløse regnskyll kom ned og marinerte interiøret med råtehull og mosevekst. En stakkarslig tannløs og utsultet alkis kom vaklende i min retning mens han holdt hendene frem i en tiggende stilling. Som om han ventet at jeg skulle gi noe verdifullt til ham. Han så på meg med et desperat blikk mens han prøvde å ytre noe, men ikke klarte det fordi hans alkoholiserte abstinenser tok over hans veldige vesen og det eneste han klarte å kommunisere var hans fortapenhet og lidelse. Han krøllet dene ene handa til noe som minnet om en neve med en pekende finger og rettet den mot innerlommen min. Jeg så på han med mistenksomme øyne og førte blikket mitt inn på min egen innerlomme mens jeg lettet på den spritdynkede American Apparel jakken min. Det var ikke vanskelig å skjønne hvor han ville. Jeg tok den billige Krakow tax-free spritflasken ut av innerlommen, åpnet den og rekte den til ham. Han lukket øynene mens han hastet tuten mot leppene sine og heldte nedpå den bedre halvdelen av flasken, mens det rant sprit nedover kjakene hans og trakk seg inn i en genser, som minnet mer om en fille som hadde stivnet etter årevis uten vask eller utskift. Gud hvor han stinket.

Som om Gud selv hadde kommet ned gjennom hullet i taket og velsignet ham gikk han inn i en tilstand av ave idet spriten trakk seg gjennom tarmveggene hans og ut i blodømløpet. "Gud velsigne deg gode mann! GUD VELSIGNE DEG!" Han hendte flasken tilbake til meg, men jeg ba ham beholde den slevbefengte og smuskbesatte bunnsken som var igjen.

Så grep han meg med den frie handa si mens han hold flasken til brystet som om det var hans lenge tapte, og nå gjenfunne barn. Han stirret meg dypt inn i øynene med det intense psykotiske desperate blikket sitt og sa; "De er etter deg! De er her! De følger etter deg og ser på deg! De vil ta deg! Djevler! Djevler fra helvete med grisefjes og svarte hull til øyne! Vend om! Vend om før det er for sent!"

Jeg ser på ham med misnøye før jeg ser på der hvor han griper armen min med handa si. Han faller ut av sin intense transe idet jeg løfter handa hans vekk fra armen min, og han går inn i en gråtende og sutrende tilstand idet han krøker sammen og legger seg mot bakken. Han kryper mot en benk og legger seg inntil i fosterstilling mens han legger tuten på spitflaska mot munnen og heller i seg den ekle klumpete bunnsken, og forsvinner inn i sin egen mumlende vrangforestilte verden.

Noen ganger føler jeg meg som et uverdig og stusselig vesen, men når jeg ser denne "mannen" om jeg kan kalle det det, så skjønner jeg at det er langt igjen før bunnen er nådd og fortapelsen er et faktum. Med ett stopper mumlingen hans. Det er som om han brått ble var min tilstedeværelse pånytt. Nesten som på et psykisk plan. Som om han fikk inn en beskjed fra noe utenom. Så snur han seg, først mot føttene mine, før han langsomt hever blikket mot øynene mine og hvisker; "De ser på deg. Hele tiden. Pass ryggen din. Ikke stol på noen. Se deg over skulderen. " Så ser han forbi meg til min side. Jeg undres og snur meg for å se hva han observerer. Og der, lengst borte i hjørnet av det som en gang var en 7-11 kiosk, står to menn. Mørkt kledd. Frakker. Hatter. Dype krager. Avstanden akkurat nok til at jeg ikke får en skikkelig titt på de. De blir var min oppdagelse, og dene ene til høyre snur seg og går forbi den neste og fortsetter ut gjennom rulledøren. Den andre blir stående og se. Jeg kan føle det obsevante og dømmende blikket hans gjennom skyggen over ansiktet fra kragen og hatten. Vi blir stående å utveksle blikk.

"Siste utrop rute SK786 til Australia via Frankfurt, utgang 29."

Høytaleranlegget kaller på meg. Den gjenstående mystiske karakteren ser ut som om han vet at det var min flight, og snur seg og går i samme retning som partneren sin. Jeg gir et siste blikk til den mumlende alkisen. Han ser ut til å ha forsvunnet inn i sin egen verden uten å ense noen ting rundt seg. Høytalerannlegget gjentar seg, og jeg setter kurs mot utgang 29. For sikkerhets skyld ringer jeg bloggerådet. Skiplo tar røret uten å svare.

"Jeg blir forfulgt Skipl. Jeg trenger en ny identitet. Den må være klar innen jeg mellomlander i Frankfurt, og bli levert i overgangshallen. Kurèeren må reise videre i mitt navn, og jeg må ha en ny mellomlanding i mitt nye navn. Det må være en særdeles kryptert identitet. Noe ala det jeg brukte under operasjon "Svinesteik" i sør-afrika."

Det lyder et klikk i andre enden. Han har lagt på. Da vet jeg at det er i orden. Det veksles ikke ord med mindre det ikke lar seg gjennomføre. En halvvfeit dame i skranken tar imot flybilletten og stempler passet mitt før jeg går den smale tunnelen ned mot flyet. Hvem kan disse mystiske personen ha vært, og hva vil de meg? Den sære hendelsen har gitt meg noe å gruble på under flyturen.

søndag 28. september 2008

Redaksjonsmøte, del 2.

Alle bloggerene i BLGMTRL hadde på seg den strengt reglementære skateboarduniformen. Oppbrettet beanie, flanell, chinopants og Vans era's. Noen av dem hadde til og med tatt på seg bart eller skjegg, den drøyeste av dem alle hadde tatt på seg begge deler. Siden verden var mørk, var chinobuksen lys. Slik kunne bloggerene alltid kjenne hverandre igjen i mørket. Bakgrunnen for den strengt reglementære skateboarduniformen var et ønske om samhohld, følelsen av et fellesskap skulle bringe BLGMTRL verdensdominans og American appy reklame på bloggen. American appy reklame var nemlig den største anerkjennelsen en blogg kunne få.

Den mystiske bakmannen reiste seg opp fra den rødbrune kotorstolen, slo den største av hendene sine i bordet og gav disiplene sine et optimistisk blikk.

- Gutter, jeg stikker til London i morgen. Kommer tilbake samme dag. Skal i et kjapt møte med American appy gutta. Diskutere kontrakter og den slags, som den utsøkte finansakrobaten jeg er bør dette gå i boks. Jeg tar med med BRRD, siden han er en pretensiøs hipster vil han passe utmerket i LNDN.

- Ka med meg då, eg va jo i Natt og dag, ekkje da ganske kult då?

- Men for fan Skiplo, du er da alt for liten og alt for rund. I LNDN er det pinnedyr og giraffer som er trendy. BRRD er jo et prakteksemplar på dette. Case closed.

- Fornøyd med det, kjempeflott, kan eg høra på fleetwood på flyet og. Få livet på rett kjøl.

- Nettopp BRRD! Livet på kjøl. Apropo livet på rett kjøl. London turen vil bli mitt siste oppdrag som bakmann for BLGMTRL på en god stund. Jeg har nemlig bestemt meg for å bli oppmann/trener for 12 år gamle gutter på Flaktveit.

Det ble stille rundt bordet. En dyster stillhet. Før bakmannen igjen tok ordet.

- Jeg skjønner at dette kom som et sjokk på dere, men før dere sier noe, la meg forklare. Å utvikle fotballspillere i aldersgruppen 12 til 14 år har lenge vært en drøm for meg. Jeg kan ikke tenke meg noe mer givende. Taktikk og organisering er min hovedstyrke, samtidig som jeg kunne tenke meg en gratis tur til Dana cup neste sommer. Men før den tid skal jeg som sagt se til at BLGMTRL blir den største bloggen av dem alle, og ikke mist sørge for at Shit og 7FM ikke får kjøpt opp aksjemajoriteten. La oss for guds skyld håpe at Castor får fatt i kenguruen og pokerchipsa!

Bloggerene var skuffet over bakmannens avgjørelse, men de skjønte at våt grus og unge gytter var viktigere enn en blogg. Nå var det bare å vente på Castor, kenguruen og pokerchipsa. Kom de helskinnet hjem igjen var mye avgjort. Bloggens fremtid låg i hendene på en mann, Castor pullox.

mandag 22. september 2008

Å skrive, eller ikke å skrive.

Det skal ikke et geni til for å skjønne at alle ikke er genier, så hva i helvete betyr "å være eller ikke å være"!?

FUCK!

Hold driten til noe man kan skjønne; "Å skrive eller ikke å skrive" Det er spørsmålet.

Å være? Hva da? Mystisk? Uuuuhhuhuuuu, "æ heite sjeikspear, æ e mystisk, æ snakke å skrive komplisert litteratur som bare folk med IQ på 200 skjønna".

I shall belayeth thy pages of fancy words and riddles on my behindeth and wipeth my assholeth.

...neida. Shakeyboy e rå han. Måtte bare ha en brakandes entre på innlegget. Uansett. Sånn ville det sett ut hvis Shakaspitzy skata:



Det ville forresten gitt sinnsykt mye mer mening hvis han fremdeles ville ytret sine berømte ord, bare relatert til skating istedet. For da gir det liksom så dyp og sterk mening at det kan nesten summeres opp som essensen i meninga med å stå på et brett.

"To skate, or not to skate. That is the question."

Den er jo grei da. Veldig generell, men allikevel grei, og relevant i sammenhengen. Men hva med denne da:

"To stick that trick, or not to stick that trick. That is the question."

Nå begynner vi å nærme oss noe her. For nå er vi inne på detaljer. Hva er du hvis ikke du sticker tricket ditt? For når vi koker setningen ned til dette, så får liksom ytringen en autoritet. Hadde det bare vært "To be or not to be." Så er det jo bare å si: "I am", og vips, du er inne. Mens i vår bloggematerialistiske vridning og tolkning holder det ikke med verbale ytringer, men det kreves faktisk fysisk manifestasjon av hvorvidt du pwner Shakespeare med hans egen setning.

Men vi kan faktisk ta fatt i spaden og grave oss enda dypere ned i den britisk-pretensiøse-emo forfatteren sitt berømte sitat-dritten.

"To nail that motherfucking shit ten times in a row without flynching, like the fucking worlds existence depended on you, and you didn't even care, because it's more important to you to nail that shit than to save the world, or to just make it once, kind of sketchy. That is the question."

For... "To be or not to be." Blir for lett. Det har liksom ingen grad eller definisjon. Bare enten eller. Og det er bare to typer som tenker i enten eller kontekst. Det er psykopater og sither (Henvisning Star Wars III - Revenge Of The Sith). Så, alle som mener at Milk-shakespear sin quote er "the shit", bør se seg i speilet og spørre seg i hvilken grad de er eller ikke er, istedetfor om de bare er eller ikke. For hvor jævli freaker man ikke ut hvis man har kommet til konklusjonen at man ikke er. Og der, midt i fuckings speilet, så er du. Da blir det plutslig sånn; "hvem i helvette er det!? Og hvordan kan han se meg, når jeg ikke er?" Åsså blir det tvangstrøye og Sandviken neste.

Men sant, vår nye definisjon av den episke quoten til Shake-my-milkspear gir rom for nyanser, kontra den tidligere svart/hvitt metoden ytret av Spear-my-milkshake. Vi tillater deg å definere i hvilken grad du er, fremfor om hvorvidt du bare er eller ikke.

Jeezez fuxing chrysler, hva har jeg skrevet her nå...

Jaja, det hele begynt egentlig bare med at eg kom på den quoten når eg lå å tenkte på noe tekst å skrive og lurte på om det kunne vært en funny ting å skrive om, så bare..."å skrive, eller ikke å skrive." Så skreiv eg da. Peace.

Happy dancemoves!

Guten har ei eiga maskin som digitalt programerer dancemoves inn i gutens kropp. Lurer på om John Motta er eigar av samme maskina. wohohohohoho. Eg MÅ skata no. HYPER!

søndag 21. september 2008

lause trukka


Skruplo; bytt det ut med en thunderlogo og get it done?

torsdag 18. september 2008

Hvor sick er ikke det...

Eg reiser meg fra det tåkelagte pokerbordet og samler restene av det som en gang var en stor haug med sjetonger. Skuler på alle rundt det skinnbelagte mahogny bordet. Dr. Evvz. Skiplo. Daogen. Guten. BRRD. De ser alle inn i øynene mine. Ikke en mine. Ikke et tegn til "hadet". De skjønner alvoret. Vi kommer ingen vei uten kenguruen og de nye sjetongene. Eg snur meg mot bakmannen som står i skyggen av lampeskjermen som er senket lavt fra det allerede lave taket. Han nikker sakte og bekreftende;

"Du gjør det du må gjøre. Ha i bakhodet at vårt forestående dilemma er pri nr. 1."

Eg gir han en underkastende bekreftelse i form av et nikk som kan minne mer om å senke hodet og lutre nakken, før eg tar frakken på meg og ber dørvakten låse meg ut gjennom den tykke, nedslitte eikedøren. Hengslene knirker og bryter stillheten i den fuktige, mørklagte men allikevel lyse bakgaten. Det er som om byen vår er fra en svart/hvitt film fra førkrigstiden. Vi eier den. Den er vår. Alle som bor i den lever under vår nåde. Allikevel fører de dagene sine i uvisshet om vår autoritære beskyttelse, og at tryggheten ikke lenger kan sikres fra administrasjonen av vårt edle bord.

Innlegg nr 200. Pfffff, vi banger den uansett. Vi har kenguruen for faen! Det kan ikke slå feil.

Eg våkner til den intense ringingen av Independet vintage vekkeruret mitt. Øynene mine sliter seg opp som om øyelokka rakner og øya mine er babyer som vil ut av fitta for å se verden. En smertefull opplevelse. Ringingen sakker ned og alt går i sakte film, som om eg skulle vært ute på LSD. Alkohol, sigg og snus er i sannhet en dødelig kombinasjon av rusmidler. Eg snur meg over på siden i den knirkende feltsenga mi og putter fingrene mellom bjellene på klokka og fikler etter knappen for å skru den av.
Ahhhhh.... stillhet. Eg har like lyst å falle tilbake i den dype, befriende søvnen som en heroinmisbruker vil sette skuddet sitt i et boblebad fylt med sukkervann og flanellbamser. Eg vet eg må opp. Langt der ute på flyplassen venter et skranglete propellfly på å sende meg til Australia for å plukke opp kenguruen og pokerchipsa. Eg tømmer i meg gårsdagen kaffebunsk som står på nattbordet og kjenner at en sigarettsneip trenger seg nedover halsen når eg svelger.
Ugh. Frokost på senga. Kvalmen stiger, og eg kveler den med en slurk av den billigste taxfree whiskeyen Krakow kunne oppdrive fra min forrige reise. En plastikkflaske som lå oppå en brukt kondom og en haug med papir brukt til å tørke den stinkende saften fra fitta til hu dama eg hadde med hjem.
Herregud for et vrak. Det siste eg husker hun sa var "...kan hænde du må sjekke deg. Vet issje om kondom er godt nok til å beskytte mot det eg har."
Så setter eg meg på sengekanten og skuer utover det forfalne rommet. Der, i andre hylle på en nedbrutt kommode, ligger passet mitt. Det er alt eg trenger, og en bunke med slitne femtilapper og myntene fra spareglasset mitt. Lomma mi fylles med så mye mynter at eg må stramme beltet av en skolisse som holder buksen oppe. Så bærer det avgårde mot flyplassen. Nye chips og en kenguru. Vi kommer til å naile dette som om det var bummer.whatevz. (fortsettelse følger, eller ikkje.whatevz)

onsdag 17. september 2008

Kaffi.

Okei, litt mye blogging no, men whætt thæ fææck, kan fort bli litt kjedlig når ein skriv oppg. midt på natta. Grunnen til denne spontan bloggen er at eg vil være ein klisje av meg sjøl, så du kan gjetta kor eg fann denne snutten. Trur ikkje eg har sett noe så kult sidan eg blei født (har vel kanskje da). Heilt møkings rad!

Bror og søster/Søster og bror

Girl/Chocolate
Alien workshop/Habitat
Baker/Deathwish
Zero/Mystery
Bummer.whatevz/Bummer high

HardingHammer.Whatevz.

Andrew Hardingham er mannen bak et par artige videosnutter, og kanskje min favorittbonus på DVD.

Han slipper forøvrig en egen(!!)(produsert?) film i år, husker ikke helt hva den heter, men er mulig å få tak på den fra Respånns.
Kan forsåvidt bli artig. Juicy, om du vil.

Anyhoes, keep it short.

Verdens beste DVD-bonus?
Kjør debatt!

bummer.whatevz logo



















Finn feilen og vinn ei lue med brett.

Redaksjonsmøte.

Året er 2008. Verden er mørk, men samtidig lys. Den er styrt av blogger og blogspot.com er det hotteste domenet. I en trang bakgate sitter bloggerne i den misforståtte, men dog genierklærte bloggen BLOGGEMATERIALE rundt et bord, et pokerbord. Noen røyker, noen snuser, samtlige drikker. Den drøyeste kombinerer alle tre i en livsfarlig cocktail av rusmidler. Bloggematerialets mystiske bakmann annkommer rommet i det som tilsynelatende ser ut som en NEW ERA cap.

- Gutter, vi må handle, raskt. Ser dere hva jeg har på hodet?

Bloggeren kjent som BRRD svarer raskt og pretensiøst.

- NEW ERA vel, ser jo det, har jo bachelor.

Bakmannen tar av seg cap'en og legger den på bordet. En logo lyser opp mot bloggerene.

- SHIT! Da e jo Shit!

- Nettopp Skiplo, det er drit. Gutter, vi nærmer oss 200 poster med stormskritt, vi er sterkere og større enn noen gang, men, det er alltids et men...Ordet på gaten er at 7fm og Shit vil bruke overskuddet av salget på Cap'en til å kjøpe opp BLGMTRL'S aksjer for å så selge det videre til en tredjepart... Swag i Bogstadveien... for å forhindre dette må post nr. 200 være en skikkelig BANGER.WHATEVZ. post. La oss ta en brainstorming, kom med noe konstruktivt!

Castor pullox: Vet a fan, må iallefall være mer enn 500 ord.

Daogen: 500 ord ja, kan like godt slænge med linka til en 10-15 videosnutta, for ikke å snakke om en særdeles urban språklig formulering.

Guten: Pip!

Lefso: Ikkje sjå pao meg, eg har ikkje posta noe på fleire år uansett.

Skiplo: Ka med å stikka inn på SLAP forumet og finna ein kul videosnutt, så skriva litt om koffø den e kul. Da e jo hailt genialt.

Bakmannen: Neppe Skiplo, neppe, vi trenger noe med mer tyngde, mer kraft.

BRRD: Eg kan jo skrive en avhandling om livet te Stevie Nicks, bevega oss litt inn på musikkjournalismen...

Bakmann: God ide BRRD, er du mann nok for det?

BRRD: Slapp av, har jo bachelor...

Guten: Pip!

Dr. evzagon: Tok en bildeserie av når Lefso tok skjegget, kan jo bruka det?

Bakmann: En bildeserie av transplanterte kjønnhår? Nei takk.

Guten: Pip!

Castor pullox får en telefon, en seriøst mine legger seg rundt røyken.

- Eg stikk til Australia i mårra, skal hente en kenguru og noen pokerchips...

Fotsettelse følger (eller ikkje.whatevz)

Keep it unreal

Yeah. Lavmælt post her: Til forskjell fra de ekteste det-ekte-holderne, er jeg stoka på skateboardspill på spillemaskiner. De av dere bloggematerialister som er enige, bør være stoka på at EA har puttet bl.a. no complys, fastplants, handplants, crailtaps, Koston og Lucas Puig i oppfølgeren til nattesøvnmorderen "Skate.", klekkelig kalt "Skate 2."

Ingen linker, ett sted får grensen gå, men jeg kan melde om en teaser der det var en dude som lignet veldig på Skiplo evt Guten. Det kan skyldes at "han" (det er jo bare en masse lysflekker på en skjerm) "hadde på seg" (i den grad lysflekker kan det) "skateboarddrakten" (flanell, chinos, beanie) og kastet seg ut i sprelske hipstermoves ned hasardiøse avsatser.

Yaya, skyt meg.

tirsdag 16. september 2008

Backflip/Ukens freestylerap

Jeg tror jeg har blogget litt lite musikk her. Skal ikke bli for mye heller, men dere trenger dette. Ækte fristailræp, stræit fråm de tåp åf de dåååom. Lil Flippaaah i gullalderen, da DJ Screw fremdeles pusta:

Lil Flip (fra DJ Screw-DVDen "Soldiers United for Cash")


Rimelig kjapp setningskonstruering der, ja. Du tror han skal dette av noen ganger, så bare svinger han innpå sporet igjen. Hverdagslig/ballin' tekst om:
"do the show, get the doe', go out the do', go to IHOP"

Elsker den banale flowen. "I like to watch.. TV Screens.." haha det er genialt. Alt handler om å flippe greia og ikke høre på en grinebiter, drit it metaforer og alt sånt riffraff. Det handler ikke om store ord, men om å legge inn pauser på rett sted.

Er dette bloggematerialemateriale?

Fingerklassiker - Sannhetens øyeblikk

Jeg likte selvfølgelig denne veldig godt da den kom i 2004, var ikke så mange andre som backet den heromkring tror jeg.. hehe. Soundtracket minner veldig om den første tida på Definition of iLL. De to første filmene til F.O.D.T., Represent og Gen.Pop er faen meg klassikere - innen Moment of Truth kom, hadde de gått over til kun raplåter og trappet kraftig opp på faceshotsene, men det er jo fremdeles fett. Gnarly fuckings snowboarding, jeg driter i om skatere syns det er like lame som rollerblading, og mors beste snowboardere syns det er forkastelig og patetisk. Backer det som faen.

Intro


Bennee


Big Cats


Siden det er lovende DJs i forsamlingen skal det skytes inn at den Clipse-låta er pitchet opp akkurat litt respektløst mye i tempo etter min smak.. Re-Up Gang er ikke Quasimoto. Down herr in da duurty we do it slow, loud and baaaangin. men, men.

Hate it or love it. Biitnaren gjorde jo sitt inntog i denne, og det var noen fler fete parts også. Den tidligere mye omdiskuterte Ryan Lougee blant annet. Men de var ikke lekket ut i DuTuben. Buvs.

"Som der kanskje skjønner, så er "Buvs" en amputert og teipet form av "Bummer, Whatevs". På dansk kaller de raping (ikke rapping) for "Bøvs". Det er jo nesten "Baows". Veldig catchy. OK, det får holde."

Skoligut. Ein audiovisuell kombinasjon.

Fant eit interessant bilde på data'en min på skoolien (Teknisk sett ikkje min data, men, whatevz). Vil dele det med resten av verda. Det er så flott, faktisk kjempeflott. Passer perfekt som bakgrunnsbildet på pc/mac'en din. Uansett, se på bildet og hør på sangen under (Sjølv ein ikkje kan se hjulene rulle på bildet). Ein psykadelisk opplevelse.



mandag 15. september 2008

Blogger. Whatevz

Sitter på bloggekontoret og er småsint. Sånn; "hmmpppfffgggraaargh, AAAARGH" sinna. For, er så jæla mye greier som ikke er på stell her. Installering av websider som går skeiz, overføring av filer som skal printes ut, som eg må bruke to forsøk på før eg får det til. Skulle logge inn på blgmtrl åsså fikk eg "timeout". Hva faen er det liksom!? Så måtte hitte refresh, så kom eg inn. Vedder på denne bloggen blir sletta før eg får postet den. Er så jææææla typisk. Uansett.

*Lagre nå...*

*...YESS!*

So far so good.

Såååå... sick stemning på B.W. Gard nærmest insta-naila kizzflizzen opp boioingen det øyeblikket stakesa var satt. Han skulle gitt meg 3 til 1 med tanke på at han lå så langt foran når det gjaldt forsøk og det å være nøktern. Mener det å være nøktern er skatingens svar på doping. Gard sin doping test var definitivt positiv såfall.

Slepte en killflipp opp boioingen et par tries senere bare for prinsippets skyld. Så var det videre til neste bet. Gard var ikke down for kvitt eller dobbelt på indy over corneren, så måtte utpå fotballbanen å friste brisne bloggere til å score på meg. Er jo "Teh awesomeness" i mål. Gav de så gode odds som 1 til 0 men maxa stakes på 10 kroner for de som klarte å få inn mål fra 16 meteren. Tror du faeuen ikke Evvz banka inn to strake!?

Denne opplevelsen var så i strid med min virkelighet at eg satt 200,- på at han ikkje klarte å sette inn mål nummer 3. Noe han gjorde ved å skyte en lav venstre ball som så ut til å komme rett ut av Large Hadron Colllider akselleratoren etter en uke med akslerering. Min vaklende virkelighetsoppfatning som Keeper Extraordinaire fikk meg til å skrike desperat etter en kvitt eller dobbelt. Stakesa var såpass nå at bloggboysa ikke krangla og dribla om ballen lenger, men passet den til Evvz og gav ham tid og rom for konsentrasjon som om det skulle vært finalen i British Golf Open. Evvz har satt seg ut et sikte, noe eg leser godt etter vanvittig lang erfaring innen keeper-yrket. Han går for en repetisjon av vellykket lav venstreball (høyre for meg, oi, autolagring! småsick at ting er på stell her plutslig.)

Sååå, kor va eg? Jo. Evvz fyrer av et skudd i en hastighet CERN forskerne ikke hadde klart å regne ut engang, men eg e allerede på vei mot høyrestanga mi som om eg skulle tatt ei kule for presidenten. Ba-klakk! Der satt ballen mellom armene lik et griseskinn mellom armene på en amerikansk fotballspiller som nailer en touchdown i siste sekund for å vinne Superbowl. Ingen retur. Ingen glipp. Bare rein og skjær keeperegenskaper. Hadde du søkt opp på wikipedia om hvordan man redder et skudd fra 16 meteren selv John Arne Riise ikke hadde fattet, så hadde det vært bilde av meg i lufta, foran ballen med alvorlig konsetryne, i ninjadrakt og med cheerleaders i bakgrunnen så langt øyet kunne se. Du kunne også søkt på "History's absolute most heroic moment. Ever." og samme wikipedia side ville komt opp.

Så, hvem sin virkelighet var det nå som vaklet? Evvz sin oppspilte bankroll droppet raskt til de 20 kronene han smalt inn før "Large Hadron Collider shot pwner" CastorPollux hadde våknet til. Så var vi kvitt, og det siste eg husker er at han sjanglet tilbake til bowlen i fornektelse av hva som nettopp hadde skjedd. Etter dette var det bare å tusle tilbake til bowlen og rulleplankene. Fuzzballklimaks var nådd.

Så var vi der da. Anders var paparazzi, kompisen hans busta mad shiz på flat'n, bl. a nolliehardflip revert. Gard var nær å hamstre inn 200,- på å buste heelflip innen 20 forsøk, men nådde ikke opp. Så var det bort til sekken for å hente mer lesk, men der.... var det dette forskerene snakket om når de hevdet at to partikler i lysets hastighet kolliderte? At det kunne oppstå midlertidige svarte hull? Sekken min var nettopp det. Tom for lesk, som et svart hull. Skuddet til Evvz + Superninjahero all-the-cheerleaders-love-me redningen min = svart hull i sekken min.

Måtte hjem og danke sekk og brett for å fortsette festingen på byn. Store lovord om ekstravagant reunion på byn, men kubba istedet. Slapp intens fyllesyke da. Digg.

Forresten noen skylder meg 50,- for å ha vedda på at Jizzy kom til å klare å holde seg edru. Peace.

Deez Nutz


Awwwwright, det ser ut som det var god stemning på Buvs.. jeg har fått så sykt shredabstinenser, og har tydd til å søke etter tårræntz på nye snowbrofilmer. Skulle selvfølgelig ikke laste ned noen. Fant uansett ingenting.

MEN:

I natt er det live web-première på Transworld sin "første" snowboardfilm (de lagde jo mange før daaaaeh), These Days. Har troen på at den er veldig staselig uten å være typisk snowboardpretensiøs. Bloggemateriale er offbeat når det gjelder døgnrytme, og bra er det - for filmen streames kl 8 PM EST, dvs kl 2 i natt. Jeg må uheldigvis sove.. tror jeg.

Den kommer HER:

Stream videos at Ustream

Smakert:

BWI08 oppsummert.






SUKSESS, det kan du ta deg faen på!

Det ble litt av en aften, det må jeg si.

Starter med noen bilder som oppsummerer stemningen. Kommer tilbake med en mer utfyllende tekst. Kanskje.

Resirkulerbar.

Denne posten er på ein måte eit biprodukt av biproduktet (eksisterer noko slikt i den virkelige verda?)... Nuvel*, grunnen til at eg no har prestert å produsere eit slags biprodukt av biproduktet er at skataren i filmsnutten under er Lucas Puig. Blgmtrl sin favorittskatar? I allefall topp fem? Eg finn ingenting negativt med Lucas(Sett bort fra at han e frenchie, sikkert arrogant). To tomlar rett til værs!



* Ord tatt rett utifra Daogen's vokabular.

NB! Bummer. whatevs = The dawn of a new era, the Gard era.

lørdag 13. september 2008

Reporting live!

Hvem skulle trodd at eg klarte å hooke opp nett i bowlen på mølleren. Men det gjorde eg. Goooood stemning. 50 kr. ned etter kickflip challenge med Gard. Boysa cruiser hard i sementen. Hører på Band of Horses og Pixies. Shiiiied! Må poste før nettet forsvinner. Bummer. Whatevz. = Vellykka.

torsdag 11. september 2008

Grå Dager




Yo igjen fra lasarettet. Her kommer en secondhand blog, et biprodukt av den forrige posten, via Cliché-sidene.
Matix dudes i Tyskland hersånn

(Nicht embeddinges zu blogghaus)

Sykeblogg/Remix Hype

(Her sto det hvordan jeg og familien endte opp på sykehusferie, men det var kanskje litt trist. Sparte noen tekstmeldinger ihvertfall! Vi er her enda, og det går nokså fint!)

Enihju:






Mulig dere allerede har sjekket ut Cliché sin "Déjà Vu", litt samme greia som videoene til Real Remix Project Vol.1: Diverse chompers/editeurs har tatt for seg all footyen fra Cliché sine fire filmer, og most dem opp i sine respektive mortere(?!). God idé, for Mortagne sine filmer er bra men litt ..flate eller noe. Latterlig bra skating fra karene selvfølgelig, og mange interessante sangvalg ikke minst. "Dyr" popish musikk som Prince, N.W.A., Pet Shop Boys, Nick Cave(Grinderman), Grace Jones, Sex Pistols.. med varierende hell. Det er uansett artig når de ikke trenger å tenke på rettigheter. JB + RB Umali + Biggie = biff. (denne likningen er en throwback til da Skiplo tipset meg om Busenitz' remix prådyekt; "dennis + biggie = nokke feita"). Litt artig at Jean Baptiste gjør tre av fem triks på Dan Watson's hatepoll (men crail i stedet for tuckknee)i løpet av kanskje 10 shots. JB er uansett definisjonen på smør.. Fonseca tar seg bra ut med G.Hunt som dirigent. Brophy og Nuske er kule kisar, og Javier Mendiazablablabb gjør jævla høye ting. Breszinsky er også himla fet (og undervurdert trendsetter kanskje?), men Nelly Furtado var sykt lite på sin plass syns jeg. Whatevs, Neil Young er aldri feil. Likte også veldig godt big daddy Daclin + Smart Patrol/Mr. DNA (DEVO). Skating inni sementblandere er faen meg akkurat dit vi vil hen. Charles Collet's radioshow druknet litt i saften.. Og til slutt: Noen har klagd over pompøs form på Fully Flared og div småsnutter fra Mr. Evans, men jeg begynner å innse at han Ty-deligvis har lagt bånd seg tidligere, når jeg får se hans bidrag: Lucas' spretne skating har fått noe jævla kvarthastighets videoinstallasjon-i-galleriet-til-per-heimly+twinpeaks-plinkploink-opplegg trødd ned over seg. Det første jeg tenkte var "er han død?, er dette hans videulogi?" Menmen. Filmen avslutter med layfschteil, hijinx, ræggi, Nina Simone, noe 16/8mm footy og utklipp som inkluderer det feteste rulletrapptrikset du har sett. Jævla bra egentlig. Her er partene hver for seg:

JB Gillet/RB Umali
Ricardo Fonseca/Greg Hunt
Javier Mendizabal/Mike Manzoori
Cale Nuske/Scuba Steve
Joey Brezinski/Roger Bagley
Andrew Brophy/Dan Magee
Charles Collet/Ewan Bowman
Jeremie Daclin/Dan Wolfe
Lucas Puig/Ty Evans
Okei, sjekk den uuuuut. Snakkes på, og lykke til med invitasjonell!! Skulle ønske jeg kunne vært der.

onsdag 10. september 2008

Bummer. Whatevz!

Its official!

Lørdag skjer det helt store. Bummer. Whatevz invitational går av stabelen.

De som er invitert vet det selv. De som er i tvil er mest sannsynlig ikke invitert (kun 2cool4schoolgjengen). Alle andre; stay out!

Anywhoos, plakaten ser slik ut, og er laget av Kent Von Smådyr. God Stil!

øl + blogging = bløgging

Tenkte å gi en rask oversikt på hele Crack-hoe turen. Så kan jo begynne med å repetere at eg hadde 300+ kg med bagasje med meg. 13 pappesker à ca 30 kg hver. Alt gikk fint helt til eg landet i Krakow og baggage-claim område var stappfullt med ignorante kuksugere og fitteslikkere som dannet en spartansk ugjennomtrengelig vegg foran bagasjebåndet. Laidback og bedagelig som eg er, så setter eg meg ned og venter på at saueflokken skal løse seg opp så eg får hentet pappeskene. Etter vel kvarter tyve minutter kom eg på at det kunne hende at eskene mine var det første som kom, og at det dermed ikke var plass til bagasjen til disse helvette-jævla-fittehore-fitte-fitte-kuktrynene. Så eg gikk bort for å sjekke, og jammen var ikkje hele båndet dekt med pappesker. Deilig.

Så skviste eg meg inn mellom en 50 år gammal fitte-jævla-homo-kuk-fittetryne som var vel 2 meter høy, og en trivelig eldre dame som viste noe så uvanlig som tegn til intelligens og evne til å tenke selv. Så eg nevnte at eg skulle ta dette av så det blei plass til mer, og hun sa at de hadde gått fire runder allerede og gav umiddelbart plass så eg kunne komme til. Men tror du faen ikke den ignorante idiot-rævspruter-knarker 50 åringen benyttet plassen for å komme nærmere båndet så snart eg hadde fjernet så lite som en kasse? Jeeeeezez!!!! Uansett... tok nå av resten av eskene mens eg passet på å skubbe borti og dunke til den gråhåra retarden for hver eske eg fjernet.

Etter dette tok eg taxi til Kra-kra-kraaaaaaakow (Krakow kommer faktisk av ordet Krak som betyr kråke, og navnet betyr sted med mange kråker) og ville sjekke inn på hotellet. Masse stress, email, mobilkomm. med dårlig dekning og ølpauser, så var eg inne etter 4 timer.

Bestilte room service, badet i karet, kubba, våkna, drakk, såg meg rundt, blogga (henvisning forrige innlegg), kjøpte kebab og kubba.

Dagen etter tok meg og min gode mann Usynleif turen rundt i byen på fotosjuuut. Bilder kommer senere.

Uheldigvis er Krakow underernært på pene jenter, og enten har de søtt ansikt med flat rumpe, eller søt rumpe med flatt ansikt, hvorav sistnevnte er mine preferanser. Det er ikke noe galt med det gode gamle "pose-over-hodet" trikset spør du meg. Uansett, så måtte eg hvertfall snikfotografere det av skjønnhet eg kom over. Så etterhvert skal eg legge ut bildeserie med kjennemerker og pene-jenter-som-ikke-vet-at-de-blir-fotografert i Krakow.

Over til hjemturen; en reise i forsmak på evig fordømmelse.

Det eneste eg manglet her var en djevel på skuldra som lo en kvinende og knirkende latter under hele hjemturen. Først varmet det opp med 25 minutt forsinkelse på flyet, som ble utvidet med ekstra 20 min ventetid på den stappfulle bussen som skulle kjøre 50 meter til der flyet stod.

Vel inne på flyet lurte eg på om det kanskje hadde vært lurest å handle på tax-free i Krakow med de 400 zlotyene eg hadde (ca 900 spenn), eller om eg hadde gjort rett i å vente til Norge for å få akkurat det eg ville ha. Hadde eg handlet i Krakow måtte eg kjøpt annengrads varer. Uansett; Lo and behold, we fleweth above the ground, and it was good.

Når vi landet ble eg overrasket over hvor mange folk som var på vei mot ankomsthallen. Når eg kom til ankomsthallen ble eg bekymret over hvor mange som allerede var i ankomsthallen. Så økte bekymringen da eg fant ut at eg måtte ut av tax-free sonen for å veksle zloty til kroner og bestemte meg for å stille meg i kø og friste lykken. Bekymringen nådde et orgasmisk klimaks når eg såg hvor mange som var inne på selve taxfree området. Uansett, kanskje de tok zloty, hvis ikkje så kunne eg bruke kortet. Visste akkurat ka eg skulle ha, lekte quarterback gjennom den stappfulle tax-free sjappa og fant det, og stilte meg i noe som stod stille nok til å ligne en kø. Eg tok 200 Petterøes og en helflaske primetime whiskey kalt Ardbeg og hold tett til brystet mens eg forberedte meg på en tålmodighetsprøve av buddhistiske dimensjoner.

Minuttene gikk, kvarterene gikk og etter vel 45 min. stod eg ca 20 cm fra der eg startet, og de centimeterene var det eg som hadde presset til meg. Tålmodigheten gikk på osen av restene i reservetanken og eg var en brautende 40 år gammel lav, halvfeit østlendig med utenlandsk kone fra å brøle ut i sinne. Folk prøvde seg hele tiden, og spillte dum når de ble fortalt hvor køen gikk. Eg underholdte meg selv ved å filme helvete (skal legges ut), og etterhvert åpnet de flere kasser og køen gikk... hold your camels... LIKE FORBANNA SEINT!!!

Kom tilslutt til kassen; "Kan eg betale med polske penger?"
-"Nei."
"Kor kan eg veksle da?"
-"Ute i hallen."
"Kordan kommer eg tilbake hit da?"
-"Det går ikke."
*HVA FAEN ER DET FOR ET JÆVLA RETARDED SYSTEM!!!? HVEM IDIOT MED DOWNS HAR BESTEMT DETTE!!!?*
"Ok... jaja, det var jo litt dumt, betaler med kort eg da."
-"Ok."
*kortet avvist*
"Hmmmm, det gikk litt dårlig"
*SATAN I HELVETTE FAEN SATAN JÆVLA KUK OG FITTE HOMO-FITTE-DRITE-FLYPLASS SATAN!!!*
-"Har du noen andre kort du kan betale med?"
"Nei desverre, eg har bare de polske pengene."
*som eg hadde planlagt å handle på tax-free i norge med etter å ha vekslet de til norske kroner i inngangshallen din jævla skrankehore-fittetryne-idiot*
-"Ok, bare setter det her bak kassen eg da, i tilfelle du finner en løsning."
"Den e god du, takk skal du ha."
*Løsningen er at denne jævla fitteflyplassen brennes ned med alle ansatte inni, og bygges opp med en fuckings vekslekasse i ankomsthallen for faen satan i helvette!*

Så måtte eg jo bare gå tomhendt fra taxfree'en med en jævla masse zloty's og veksle de til NOK på utsiden. Jaja, kjøpte meg en øl og lot som om alt var fint, tok flyet til Bergen og stakk hjem med et smil plastra på trynet.

Moral of the story? Fuck bush, not Bush, unless you're gay.

og; Annenrangs taxfree varer er bedre enn HELVETTE SATAN I FITTE KUK OG RÆVPISS ingen taxfree varer.

Tytes.

PS.: Tok bilder av skatespots som skal legges ut for å rettferdiggjøre relasjonen til denne bloggen.

mandag 8. september 2008

Kuppet av Krakow

Yeeees! 2,5K på konto, gratis tur, 300kg bagasje og 5 stjerners hotel. Mye lok i lobbyen på hotellet da eg mest sannsynlig så ut som en tigger i deres øyne, tross i at eg hadde det eg tør kalle "straighte klær" på. Eg mener, en gråbrun svakt rutete chinos med strykelinjer, hvit rutete skjorte og brune plaine skinnsko. Jaja, alle korta mine er sperra i så stor grad at eg ikkje turte å prøve å prosessere de for oppholdet, så dette måtte oppdragsgiveren ordne. Etter 4 timer ga eg faen, og la ut 676,20 zloty (valuta på 2,5 x NOK). Bang! der var eg på plass i rommet, instanett og pimped out bad.

Rett på nett og google "krakow+casino". Etter en powernap av andre dimensjoner pimpet eg fjæra og gikk en tur. Sykt fet by! Veldig vintage. Etter å ha blitt svimmel av alle de gamle majestetiske byggene og sånt, hoppet eg inn i første og beste taxi og peikte på kartet der resepsjonisten hadde krysset av for kasino. 20 zloty senere stepper eg opp på trammen på et kasino som ikke var særlig imponerende. Spilleabstinense brer seg når eg spør etter Texas Holdem og polakken ser på meg som om eg snakket et utenomjordisk språk. Tydeligvis var eneste pokermuligeheten "American Videopoker" Yeeeaaaahe.... *sarkasme*

Grinende og skuffet som en fjortisjente på ungdomsklubb som nettopp har sett at besteveninna dansa slow med gutten hun var forelsket i, løp eg inn i første og beste taxi mens eg hutret; "buuuhuuu....mm...uhuhuuu...poker....mnbwwhuhu ...casino....take me...." og snille taximannen satte bilen i WARP 4 og kjørte meg til Royal Casino.

Kan seriøst ikke huske så mye av det kasinoet heller, da eg mest sannsynlig har fortrengt opplevelse når eg fikk vite at de heller ikke første Texas Holdem. Den grinende skuffelsen og intense sorgen hadde nådd et nytt nivå og jeg slentret ut derfra med 1000 meter i blikket mitt. Vinden gav meg en skubb i retningen av en kveldsåpen dagligvare og jeg gikk til umiddelbart innkjøp av trøstende produkter som kaffe, cola, chips og Heineken.

Etter 30 meter med forsøk på å finne veien til hotellet, hoppet eg inn i en taxi istedet. Vel hjemme sprer eg innholdet i lommene mine utover sengen, tømmer minibaren og stacker beersa og colaen (Coca Cola brusen, ikke dopet). Så setter eg meg ned med PC'en, nerden som eg er, og vil google på "the next best thing", nemlig stripjoints. Så vil eg ta på meg brillene som eg ikkje finner, fordi de lå i en pose som eg vanligvis har kamera i, og også denne gangen hadde ca 300 zlotys i. Men som eg ikkje fant altså. Fordi eg har nok mistet den, eller en eller annen sneaky polakk har fisken den ut av lomma mi. Bittert var det hvertfall. Men har mer zlotys, så det ordner seg.

Så uansett da, så sitter eg her, drikker Heineken, blogger og må egentlig drite litt. Så nå skal eg ta meg en tur oppover gata, gi et kasino eg så tidligere idag en siste sjans, og hvis ikke de har Holdem, så går eg 40 meter til og waster casha mine på friske strippere og skumle drinker.

Hvorfor denne siste utvei? Kom over denne låta:



Hører eg noen si Saalbach tilbakeblikk? Jonsi? Ingen?

Uansett. Hva har dette med skating å gjøre? Ganske ok med skatespots her. Åsså e det tørt. Og i motsetningen til Bergen kommune, så KAN de legge brostein. Nemlig finpolerte steiner uten merkbart mellomrom. Skulle hatt med Zip Zingeren. Peace.

----------------------------------------------------------

Dagen derpå:

Fant ikke noe stripjoints eller fristende utesteder. Vandret gatelangs i et øde Krakow sentrum. Kjøpte tidenes kebab. Tok taxi til hotellet. Kubbet. Antiklimaks.

Njyhëtor

Robin Bengtsson har flytta tilbake til Bergen.
"Kem e Robin Bengtsson?" spør du.
Og eg svarer.
Med en film.
Fra internett:



Rugged Bootleg 2008 from Lars Hedblom on Vimeo.

Eplesmak.

Sitt på kontoret på sesshen og fundere over kva livet hadde vert uten SLAP...Seriøst,hadde ikkje vert så mye. Uansett, I looove this doode. Kevin Terpening, grælla kool skating, i tillegg til ein fiffi Pappalardo hunch(back).



I also like this doodie. Han skate fort, har semi baggy bukse, kulare navn enn Colt Cannon og skate for Blueprint. Chewy Cannon!

søndag 7. september 2008

Bak(B)rus

Oi, for ei helg, Session e 20 år, har aldri sett så mange drita folk på ein plass, som pissemaur, berre større. Doktor vann ein pris, da var fint. Brrd blei plutselig tøffe Brrd, ei nye sida eg aldri har sett før.

- Me tar taxi, du betale!

I dag tidlig var Brrd tilbake til sitt vante og alt var kjempeflott. Seb meinte hall toll var som Aya Napa og at posiggen kunne spart seg sydenturen sin. Forsåvidt enig i da.

No starte livet på rett kjøl kampanjen, i morgo, klokko 9. Eg taste 1 Mats.

lørdag 6. september 2008

Rott King/Feskøy test

Jeg har kjøpt Babydeath

for å dokumentere babylife

og Don Skrottum sine bevegelser

Rottenikken from Mats Dawg on Vimeo.
Ring hvis du har noe du vil ha filmet. Tast 1 for hammers, 2 for bangers, 3 for lifestyle, eller tast # for å bli satt over til 7Fjell Media.

Sykt kjipt/flipside





(omtenkt og redigert innlegg)

Borte er Van Wastell. Er ikke sikker på hva som skjedde, det går rykter om at han har falt flere etasjer fra et vindu i Berlin. Triste greier. Han skulle bli pro for Krooked i disse dager, og hadde mye å feire og glede seg over. Obskure og fjerne kondolanser overbringes ikke til hans familie og venner, men eksisterer i mitt hode og på vår blogg.

Jeg skriver det følgende med all respekt:

det er vondt at noe som ofte dreper de unge og begavede menneskene i denne stuntekulturen (jeg tillater meg å omtale bare én, men referer til flere "grener", alle skate-supremacy-tilhørere får se en annen vei) ser ut til å være festen, livsstilen og, for å si det med svakt ladede ord; den evinnelige baksiden av medaljen.

Jeff Anderson
Keenan Milton
Shane Cross

"Døde på fylla, fikk en siste videopart - fantastiske mennesker. Party on."

Harold Hunter
"Gled sakte inn i en kokainboble. Døde overvektig og ensom."

De ovennevnte navnene var unektelig direkte eksempler. Det er flere jeg tenker på, som er mer omstendelige - men jeg orker ikke gå inn på dem her.

Jeg spekulerer lite i etterdøden, men ønsker at Van Wastell var lykkelig her på jorden. Det er selvfølgelig en ubrukelig tanke nå.

Skal ikke la dette være et trist sted for lenge i slengen. Jeg beklager.











torsdag 4. september 2008

August!

Fåkkin-o!

I går hadde Airblasters film "April" fra fjoråret en eksklusiv premiere, kun for Gabrielsen.

Fantastisk film. Masse tull på dårlig føre/granbar/skogsbunn. Tweaking og flipping og rytmeseksjoner fra den ville vesten. Jeg ble frelst og har faktisk lyst til å kjøre snowboard igjen. Det er en stund siden.

Anywhoos, Airblaster er fint. Og nå skal de slutte å produsere den rumpetasken man skulle ha på leggen. Det er forsåvidt helt greit. Ryktene sier at Airblaster muligens dukker opp i Norge. Man kan jo håpe.

Poenget er altså at April er en lykkepille av en film. Og den har en oppfølger. Her er en sniktitt.


Airblaster's "August" Sneak Peek from Austin Will on Vimeo.

STORTRUA!

Hurra!

sesong 2 av epicly laterd er i gang.

God stil.

Hvilken episode ser man mest frem til?

onsdag 3. september 2008

Ubrukelig blogging når bloggeformen er nede.

Noen ganger føler man det. Noen ganger ikke. Men hva med å blogge de gangene man ikke føler for det. Tenker... må jo ha med bilde eller video i innlegget. Såååå... hitter tuben og skriver in det første som renner av hjernestormen. "Hot... ...girls."

Men sant. Skate/skandaleblogg. Må ha inn den ene faktoren som angår sia. Så da blei det "Hot skater girl". Ikke prøv å søke på bare "hot skater". Du blir aldri den samme etterpå. Du kan ende opp med svært negative assosiasjoner bare ved tanken på brettet ditt. Ikke gjør det. Stol på det.

Men ve! Det var alldeles ikke forgjeves å søke på hot skater girl, for se i hvilken ekstrem grad av kvalitetsunderholdning som -dukket- opp:




Hvis jenteskatere hadde vært like fryktløse når det kom til å klinsje med asfalten, så hadde nok nivået steget både raskere og høyere for jenter. Jenter skulle vel ha samme mulighet som menn til å oppnå ekstreme nivå når det kommer til skating, men jeg er redd samfunnet har indoktrinert de med at de skal holde seg skrapefrie. Mon tro jenter tenker "Har så jæla lyst å shredde denne 15 trinns railen, men hvis neglene mine knekker, så vil samfunnet kaste meg ut." Så det ender opp med sosial risk-management heller enn å være sin egen lykkes-smed.




Men uansett, de to øverste hitsa på søket var særdeles velykket, da andreplassen viser en illustrasjon om hvordan jenteskatere ser ut inni hodet mitt:




Det er både tøft, feminint, sexy og det ser moro ut! (never mind the girl-on-girl scenes) Selv om hun som pusher fart har en blendende n00b-utstråling, så kicker hun faktisk æææss! Uansett. Hun kunne jeg hatt S-K-A-T-E med en varm sommer dag, hele dagen.

Sååå, utfordring til alle: "lag et innlegg når du minst har lyst, og minst føler for det. Lykke til.