onsdag 17. februar 2010

Den kalde bloggegrava.

Et hvitt rom. Sterilt, støvfritt. I midten av rommet, en sylinderformet kontainer. Akkurat stor nok til å romme en voksen mann. Kontaineren er merket med tilsynelatende tilfeldige tegn; "CP-BZ-BLGMTL." Et lite panel vitner om at den er datastyrt. En mørkegrønn skjerm begynner å spy ut lysegrønne bokstaver. Et hav av koder flyr oppover skjermen før det stanses av flere punktum og så; ...Loading."

Sylinderen begynner brått å fnyse og frese damp og røyk. En alarm og et roterende orange lys forteller om at man av sikkerhetsmessige grunner bør holde avstand fra den pågående prosessen. Det blir stille en stund. Den grønne skjermen lyser ut oppdateringer om hva som skjer; "Liquid nitrogen exhausted...intitiating thermal shock safety procedure...adrenalin administered...probing for vital signs...vitalsigns not found, charging defibrillator."

Lyden av en stigende frekvens fyller rommet, lik en kjempeblitz som stadig mer hylende lader seg opp. Det orange lyset blir rødt og alarmen blir forsterket av en ytterligere alarm.

"Defibrillator fully charged, stand clear."

Et høyt smell kommer fra sylinderen, etterfulgt av lyden av en rask opplading. Et smell til. En litt lengre opplading denne gangen, så et nytt smell. Så en kort, spent stillhet før et svakt pip kommer fra panelet. Et nytt pip en stund etter, og så et nytt. Frekvensen på pipene øker og jevner seg til en rytme som minner om en sunn hvilepuls. Skjermen forsetter å informere;
"Intravenous biosynthetic nutrition : OK.
Scanning tissue : OK.
Scanning internal organs : OK.
Performing MR scan : OK.
All vital signs are OK.
Uploading mission "Berricks On The Hill" to subcounsious. Agent ready for re-activation..."

Ingen kommentarer: