Jøsses, sjekk ut detta, fantastisk kunst av resirkulerte rullebrett:
http://www.mymodernmet.com/profiles/blogs/art-of-recycled-skateboard
søndag 28. februar 2010
Speedamost.
Jøsses, sjekk ut detta, fantastisk kunst av resirkulerte rullebrett:
http://www.mymodernmet.com/profiles/blogs/art-of-recycled-skateboard
lørdag 27. februar 2010
Litterær avklaring.
Fred Endresen hadde fått en gave, derfor syntes det underlig at han allikevel ikke følte seg fullkommen, det var noe som gnagde på rota hans, den indre delen av hjernebarken, det var noe han måtte få overstått før han tok farvel med dette livet. Fred Endresen ønske var for mange en uoppnåelig drøm, man måtte være født med en stemme som kunne gripe tak i andre menneskers emosjonelle senter, man måtte nå ut til det brede folkelag, man måtte leve seg inn i andre smerte på en sart og reel måte. Fred Endresens var født med et prosjekt, han skulle vinne melodi grand prix. I kveld var kvelden kommet, i kveld skulle Fred Endresen realisere seg selv. Han var selvoppfyllende profeti. Et misforstått geni, forstå det den som kan, i kveld skulle de forstå. De ville forstå og sende Fred til himmels ved hjelp av sms, dette teknologiske fenomenet som gjorde melodi grand prix til en brukervennlig affære. Fred Endresen vred om nøkkelen, neste stopp: seierspallen.
Nb! Baslowsky: Ka fan skal du på strømmen storsenter? Fred Endresen reiser derifra no! Kom deg til melodix grand prix finalen, Fred vente på deg der. Eller har du og tenkt og benytta deg av kundeservicen på J&J?
Nb! Baslowsky: Ka fan skal du på strømmen storsenter? Fred Endresen reiser derifra no! Kom deg til melodix grand prix finalen, Fred vente på deg der. Eller har du og tenkt og benytta deg av kundeservicen på J&J?
fredag 26. februar 2010
torsdag 25. februar 2010
mandag 22. februar 2010
Kulerøtter
To snus, en sigg og 3 tuborg hadde gått. Roen smeltet meg. Nikotin og alkohol var for meg som steikende sollys på en bitter istapp. Jeg ble gjennomsiktig og dryppende med et skarpt gjenskinn. Solbrentheten avtok i en forrykende fart, og gav vei for en perfekt orange bolehud. Jeg smurte meg inn med babyolje og tok på en stram hvit skjorte med tre, ja kanskje til og med fire åpne knapper! Jeg følte meg frisk og dristig. Dette oppdraget skulle bli et lett stykke kake.
Babyoljen gjorde at jeg sklei inn i et par svarte skinnbukser som en stiv kuk med glidemiddel i et swingerparty for førtiåringer. Et par spisse slangeskinnssko, hårstriper på spray og en tube med strong hold gel så var jeg klar. Alt jeg trengte av arsenalet var en ringkontant mobil med evig penger på. En del av oppdraget var å sørge for at alle andre enn Fred Endresen fikk stemmer via sms.
Jeg gikk bestemt, men lystig ut i garasjen. Der var biler i alle varianter. Nypolerte og ubrukt. Hvilket glis skulle jeg velge? Hummer? Lexus? Aston Martin? Porche? Ferrari. Det måtte bli den. En rød ferrari med spoiler. Perfekt.
Neste stopp; Strømmen storsenter. Jeg satte meg inn, men idet jeg skulle vri om nøkkelen for å starte, fikk jeg et glimt av meg selv i ryggespeilet. Feilfri skinnende orange hud. Jeg vred om nøkkelen, og det rød beistet startet med et voldsomt brøl. Jeg trykket gassen hardt mot bilgulvet og hylte ut av garasjen så blårøyken stod og gummien svei mens jeg tenkte for meg selv; "Kankje ikke gulrøtter er så ille allikevel."
Babyoljen gjorde at jeg sklei inn i et par svarte skinnbukser som en stiv kuk med glidemiddel i et swingerparty for førtiåringer. Et par spisse slangeskinnssko, hårstriper på spray og en tube med strong hold gel så var jeg klar. Alt jeg trengte av arsenalet var en ringkontant mobil med evig penger på. En del av oppdraget var å sørge for at alle andre enn Fred Endresen fikk stemmer via sms.
Jeg gikk bestemt, men lystig ut i garasjen. Der var biler i alle varianter. Nypolerte og ubrukt. Hvilket glis skulle jeg velge? Hummer? Lexus? Aston Martin? Porche? Ferrari. Det måtte bli den. En rød ferrari med spoiler. Perfekt.
Neste stopp; Strømmen storsenter. Jeg satte meg inn, men idet jeg skulle vri om nøkkelen for å starte, fikk jeg et glimt av meg selv i ryggespeilet. Feilfri skinnende orange hud. Jeg vred om nøkkelen, og det rød beistet startet med et voldsomt brøl. Jeg trykket gassen hardt mot bilgulvet og hylte ut av garasjen så blårøyken stod og gummien svei mens jeg tenkte for meg selv; "Kankje ikke gulrøtter er så ille allikevel."
lørdag 20. februar 2010
fredag 19. februar 2010
Kundeservice.
- En Skruf white portion takk! Jaja, fan heller, sleng på to du!
Rusen skapte roen. Nikotin. Deilig rus. Fred Endresen elsket snus, slik mange andre mennesker i land som Norge og Sverige gjør. Dette rusmiddelet som en trykker opp i leppa, som sakte og sikkert sprer nikotin ut i blodet, som gir en konstant, vedvarende og praktisk nytelse. Ordet praktisk er sentralt i Fred Endresens tilfelle, før snusen tok over, var han nemlig kjederøyker, men av praktiske årsaker gikk han over til snus og derfor kunne han ruse seg samtidig som han sang. Og var det noe Fred Endresen virkelig elsket var det denne kombinasjonen, som sammen skapte fyrverkeri på innsiden og tok Fred til nye høyder. I kveld skulle Fred Endresen nå en ny høyde, han skulle vinne melodi grand prix finalen, som ville ta han til den internasjonale melodi grand prix finalen. Sangen han skulle synge ”Between the berrics on the hill” var en fengende, søt, men samtidig kraftfull låt. Fred Endresen hadde ikke skrevet den selv, selv om han hadde kreditert seg selv som låtskriver da han meldte seg på. For ca. 2 måneder hadde han blitt kontaktet, via elektronisk post, av en mann som kalte seg Steve Børre. Den elektroniske posten hadde inneholdt et vedlegg, som i ettertid hadde gitt Fred Endresen troen på at en seier i melodi grand prix var mulig. Vedlegget inneholdt teksten til låten han skulle fremføre i kveld, ” Between the berrics on the hill”. Selv om Fred Endresen hadde brukt mange netter på å undre på motivasjonen bak Steve Børres elektroniske post, hadde han slått seg til ro med at dette var et tilfelle av den mye omtalte skjebnen.
Taler om skjebnen hadde han hørt før, kjærligheten hadde han funnet, barnet hadde han fått, men i dag var Fred Endresen en skilt, barnebidragsbetalende singel mann midt i livsløpet. Det var mye som talte imot skjebnen, men Fred Endresen hadde ikke sluttet å tro. Verken på gud eller skjebnen. Derfor gjorde han et siste stopp før han skulle sette kursen mot kveldens avgjørende finale. Ti minutt før stengetid svingte Fred Endresen inn på parkeringsplassen på Srømmen storsenter. For at kvelden skulle ende slik han ønsket trengte han minst to, kanskje tre ting før han entret scenen. Han trengte noe som kunne ta han til dette nye nivået, der ønsker møter forventninger og skaper en ligning som resulterer i et optimalt resultat. Dette nivået mennesker sjeldent når uten å ta seg bra ut. Fred Endresen trengte en ny skjorte, kanskje en ny blazer og sist men ikke minst, nye jeans. Som det rasjonelle individet han var viste han nøyaktig hvor pris møter kvalitet, butikken der detaljer og eleganse går hånd i hånd, butikken der kundeservice sammen med nevnte kvaliteter gir shoppingopplevelsen enhver kunde drømmer om. Jack and Jones hadde heldigvis ikke stengt, han hadde et par minutter på seg.
- Halla mann, trenger ny skjorte, str. small, farge hvit med sorte dragedetaljer, jeans med hull, utvaska str. 28, blazer str. s, gjerne med lilla skjær. Om jeg kan ta det på meg i butikken hadde det vært toppers!
Fred Endresen nynnet på sin egen sang i det han drog kortet, herlighetene kostet 1799 kroner. Et perfekt kjøp. Kommunikasjonen mellom han og den unge butikkarbeideren hadde vert perfekt, ting hadde gått fort og produktene hadde møtt hans enorme krav til kvalitet og passform. Fred Endresen fikk nesten, men bare nesten, orgasme.
Det var en time til Fred Endresen skulle opptre for andre gang i melodi grand prix, snusen var trygt plassert i leppa og han så ut som en million amerikanske dollar. I mellomtiden var en bloggemorder reaktivert og bevæpnet med pistoler fra helvette…
Rusen skapte roen. Nikotin. Deilig rus. Fred Endresen elsket snus, slik mange andre mennesker i land som Norge og Sverige gjør. Dette rusmiddelet som en trykker opp i leppa, som sakte og sikkert sprer nikotin ut i blodet, som gir en konstant, vedvarende og praktisk nytelse. Ordet praktisk er sentralt i Fred Endresens tilfelle, før snusen tok over, var han nemlig kjederøyker, men av praktiske årsaker gikk han over til snus og derfor kunne han ruse seg samtidig som han sang. Og var det noe Fred Endresen virkelig elsket var det denne kombinasjonen, som sammen skapte fyrverkeri på innsiden og tok Fred til nye høyder. I kveld skulle Fred Endresen nå en ny høyde, han skulle vinne melodi grand prix finalen, som ville ta han til den internasjonale melodi grand prix finalen. Sangen han skulle synge ”Between the berrics on the hill” var en fengende, søt, men samtidig kraftfull låt. Fred Endresen hadde ikke skrevet den selv, selv om han hadde kreditert seg selv som låtskriver da han meldte seg på. For ca. 2 måneder hadde han blitt kontaktet, via elektronisk post, av en mann som kalte seg Steve Børre. Den elektroniske posten hadde inneholdt et vedlegg, som i ettertid hadde gitt Fred Endresen troen på at en seier i melodi grand prix var mulig. Vedlegget inneholdt teksten til låten han skulle fremføre i kveld, ” Between the berrics on the hill”. Selv om Fred Endresen hadde brukt mange netter på å undre på motivasjonen bak Steve Børres elektroniske post, hadde han slått seg til ro med at dette var et tilfelle av den mye omtalte skjebnen.
Taler om skjebnen hadde han hørt før, kjærligheten hadde han funnet, barnet hadde han fått, men i dag var Fred Endresen en skilt, barnebidragsbetalende singel mann midt i livsløpet. Det var mye som talte imot skjebnen, men Fred Endresen hadde ikke sluttet å tro. Verken på gud eller skjebnen. Derfor gjorde han et siste stopp før han skulle sette kursen mot kveldens avgjørende finale. Ti minutt før stengetid svingte Fred Endresen inn på parkeringsplassen på Srømmen storsenter. For at kvelden skulle ende slik han ønsket trengte han minst to, kanskje tre ting før han entret scenen. Han trengte noe som kunne ta han til dette nye nivået, der ønsker møter forventninger og skaper en ligning som resulterer i et optimalt resultat. Dette nivået mennesker sjeldent når uten å ta seg bra ut. Fred Endresen trengte en ny skjorte, kanskje en ny blazer og sist men ikke minst, nye jeans. Som det rasjonelle individet han var viste han nøyaktig hvor pris møter kvalitet, butikken der detaljer og eleganse går hånd i hånd, butikken der kundeservice sammen med nevnte kvaliteter gir shoppingopplevelsen enhver kunde drømmer om. Jack and Jones hadde heldigvis ikke stengt, han hadde et par minutter på seg.
- Halla mann, trenger ny skjorte, str. small, farge hvit med sorte dragedetaljer, jeans med hull, utvaska str. 28, blazer str. s, gjerne med lilla skjær. Om jeg kan ta det på meg i butikken hadde det vært toppers!
Fred Endresen nynnet på sin egen sang i det han drog kortet, herlighetene kostet 1799 kroner. Et perfekt kjøp. Kommunikasjonen mellom han og den unge butikkarbeideren hadde vert perfekt, ting hadde gått fort og produktene hadde møtt hans enorme krav til kvalitet og passform. Fred Endresen fikk nesten, men bare nesten, orgasme.
Det var en time til Fred Endresen skulle opptre for andre gang i melodi grand prix, snusen var trygt plassert i leppa og han så ut som en million amerikanske dollar. I mellomtiden var en bloggemorder reaktivert og bevæpnet med pistoler fra helvette…
torsdag 18. februar 2010
Knullerøtter
Tåke. Forvirring, desorientering. Kulde. Så jævla kaldt. Jeg fryser så hardt at kroppen spasmer mer enn den rister. Lokket på den kryogeniske fryseren har akkurat åpnet seg og sikkerhetsbeltene har utløst seg. Jeg ramler mot bakken. Kroppstemperatur 26 grader celsius. Den gjennomsniitlige mannen i gata ville ikke fungert, men jeg er en trent bloggemorder med mange ofre på listen min. Instinktivt reiser jeg meg til en bøyd og krokete posisjon, og begynner å begeve meg mot en dør. Legger tommelen min på fingeravtrykksleseren og ser inn øyeskanneren. Døra går opp og jeg går inn i oppvåkningsrommet. Et slags pauserom med luksuriøst inventar, våpenskap, forkledninger og sist, men ikke minst det viktigste av alt; et solarium. En vennlig kvinnelig stemme begynner å snakke. Det er den kunstige intelligensen som briefer meg kort over speakeranlegget;
"Håper deres oppvåkning har vært en fin opplevelse. Jeg ber deg nå legge deg i solariet for å oppnå ideell kroppstemperatur. Solingstiden vil i dette tilfellet var ekstra lenge for at du skal få riktig hudfarge i forhold til ditt oppdrag. Jeg skal forberede mat og drikke mens du soler deg."
Jeg ramler inn i solariet og blir blendet av det sterke blå UV infiserte lyset, og sovner. Tre timer senere våkner jeg av den kvinnelige stemmen som forteller meg at maten er klar. Jeg setter meg opp og jafser i meg en feit biff, smørkokte brokkolig og stekte poteter. Gulrøttene lar jeg ligge. Jeg hater gulrøtter. For det første er de ikke gule og for det andre så er de homoerotiske. Jævla hyklerisk grønnsak egentlig. Føler meg bedre nå. Kroppstempen er riktig og jeg er god og mett. For å sjekke refleksene mine ninjastuper jeg mot våpenskapet, river det opp, tar ut en 9mm og et clip, og mens jeg ruller langs bakken mot dekning lades pistolen, og straks jeg er bak en stolrygg setter jeg en kule i hver av de fem gulrotbitene som ligger på fatet mitt.
"Jeg ser at re-aktiveringen har vært vellyket." høres over speakeranlegget.
"Jeg sa jo til deg at jeg hater gulrøtter." svarer jeg.
"Jeg vet, men det er viktig med A-vitaminer for at du skal ha optimalt nattesyn." sier den kvinnelige stemmen.
"Jeg trenger ikke nattesyn for å bloggmorde en som står på en opplyst scene..." svarer jeg.
Mens røyken stiger forsiktig fra løpet på våpenet kjenner jeg en svak kribling. Kriblingen blir værre og dekker hele kroppen. Jeg begynner å klø. Jeg klør som gal over hele kroppen og det begynner å svi intenst. "Hva faen!?" tenker jeg og går bort i speilet for å se. Og der. Like rød som en nesa til Lefso når han drikker, ser jeg at kroppen er dekt med solbrent hud. 3 timer er alt for lenge i solariet. Jeg blir rasende. Noen må bloggemordes. Hvem har vekket meg inn i denne forargelsen!? Alt sinnet samler seg rundt en tanke; Oppdraget mitt. Noen skal skal utsettes for bloggeattentat.
"Håper deres oppvåkning har vært en fin opplevelse. Jeg ber deg nå legge deg i solariet for å oppnå ideell kroppstemperatur. Solingstiden vil i dette tilfellet var ekstra lenge for at du skal få riktig hudfarge i forhold til ditt oppdrag. Jeg skal forberede mat og drikke mens du soler deg."
Jeg ramler inn i solariet og blir blendet av det sterke blå UV infiserte lyset, og sovner. Tre timer senere våkner jeg av den kvinnelige stemmen som forteller meg at maten er klar. Jeg setter meg opp og jafser i meg en feit biff, smørkokte brokkolig og stekte poteter. Gulrøttene lar jeg ligge. Jeg hater gulrøtter. For det første er de ikke gule og for det andre så er de homoerotiske. Jævla hyklerisk grønnsak egentlig. Føler meg bedre nå. Kroppstempen er riktig og jeg er god og mett. For å sjekke refleksene mine ninjastuper jeg mot våpenskapet, river det opp, tar ut en 9mm og et clip, og mens jeg ruller langs bakken mot dekning lades pistolen, og straks jeg er bak en stolrygg setter jeg en kule i hver av de fem gulrotbitene som ligger på fatet mitt.
"Jeg ser at re-aktiveringen har vært vellyket." høres over speakeranlegget.
"Jeg sa jo til deg at jeg hater gulrøtter." svarer jeg.
"Jeg vet, men det er viktig med A-vitaminer for at du skal ha optimalt nattesyn." sier den kvinnelige stemmen.
"Jeg trenger ikke nattesyn for å bloggmorde en som står på en opplyst scene..." svarer jeg.
Mens røyken stiger forsiktig fra løpet på våpenet kjenner jeg en svak kribling. Kriblingen blir værre og dekker hele kroppen. Jeg begynner å klø. Jeg klør som gal over hele kroppen og det begynner å svi intenst. "Hva faen!?" tenker jeg og går bort i speilet for å se. Og der. Like rød som en nesa til Lefso når han drikker, ser jeg at kroppen er dekt med solbrent hud. 3 timer er alt for lenge i solariet. Jeg blir rasende. Noen må bloggemordes. Hvem har vekket meg inn i denne forargelsen!? Alt sinnet samler seg rundt en tanke; Oppdraget mitt. Noen skal skal utsettes for bloggeattentat.
Mandelstang.
Fred Endresen, mannen, maskinen, men først og fremst, sangeren. Det var sangeren Fred Endresen som stod i dusjen og lot det iskalde vannet renne nedover den aldrende kroppen. Han hadde alltid dusjet i kaldt vann, siden han var en liten gutt, det var noe vakkert og rent, nesten befriende ved å la det kalde vannet kjøle ned kroppen slik at huden ikke lenger var hud, men et system av små prikker. Det kalde gulvet på baderommet forsterket effekten. Kalde, harde og systematiske flater. Foran speilet så han en sliten sanger, han var fortsatt pen, men det harde livet hadde satt sine spor i maskineriet. Mannen var fortsatt den samme, dette ansiktet, kraftige kinnbein og markerte linjer. Kald, hard og systematisk, akkurat som baderomsgulvet. Han hørte telefonen ringe fra stuen, skulle han løpe inn å ta den og samtidig neglisjere det faktum at kroppen hans var våt eller skulle han ta tak i et håndkle, tørke kroppen og ringe opp igjen? Dråper med vann traff parketten, det var Steve.
- Fred, man, are you ready for tonight? Remember, the berrics unified, wednesday’s with Reda, first try fridays, we are all behind you. We have faith in you, we believe in you, we are you, we are we and so are you. Everybody needs to come up!
- I’m ready Steve, I will not let you down.
Etter telefonsamtalen med Steve Børre, denne mystiske mannen som hadde kontaktet han for noen måneder siden, følte Fred seg urolig. Rastløsheten gjorde han gal, dette viruset som løper løpsk i blodet og river i stykker det siste et menneske har av sunn fornuft. Han trengte porsjonssnus og han trengte det nå, men boksen var tom og var det noe Fred Endresen mislikte var det gjenbruk av porsjonssnus. Det var to timer til Fred Endresen skulle opptre for andre gang i melodi grand prix og han var tom for porsjonssnus. I det fjerne hadde en iskald bloggemorder med kodenavn Baslowsky gjenoppstått i all sin prakt…
- Fred, man, are you ready for tonight? Remember, the berrics unified, wednesday’s with Reda, first try fridays, we are all behind you. We have faith in you, we believe in you, we are you, we are we and so are you. Everybody needs to come up!
- I’m ready Steve, I will not let you down.
Etter telefonsamtalen med Steve Børre, denne mystiske mannen som hadde kontaktet han for noen måneder siden, følte Fred seg urolig. Rastløsheten gjorde han gal, dette viruset som løper løpsk i blodet og river i stykker det siste et menneske har av sunn fornuft. Han trengte porsjonssnus og han trengte det nå, men boksen var tom og var det noe Fred Endresen mislikte var det gjenbruk av porsjonssnus. Det var to timer til Fred Endresen skulle opptre for andre gang i melodi grand prix og han var tom for porsjonssnus. I det fjerne hadde en iskald bloggemorder med kodenavn Baslowsky gjenoppstått i all sin prakt…
Så nasty som dei vil være
Våre venner i Barteby Bråkmakerforening demonstrerer kva Gabstrup meiner med dinnå oljå.
Session TonnsOfFun from JumpClub.no on Vimeo.
onsdag 17. februar 2010
3 på rad!
her er en liten snutt fra da lefso var i oslo, og litt før det. Synd at han skadet seg før OL.
OL i halfpipe er forresten ikke like kult som før (da man spant 360, grabbet og spant en ny 360 i samme hopp).
OL i halfpipe er forresten ikke like kult som før (da man spant 360, grabbet og spant en ny 360 i samme hopp).
rails in oslo from Brrd Geezy on Vimeo.
Den kalde bloggegrava.
Et hvitt rom. Sterilt, støvfritt. I midten av rommet, en sylinderformet kontainer. Akkurat stor nok til å romme en voksen mann. Kontaineren er merket med tilsynelatende tilfeldige tegn; "CP-BZ-BLGMTL." Et lite panel vitner om at den er datastyrt. En mørkegrønn skjerm begynner å spy ut lysegrønne bokstaver. Et hav av koder flyr oppover skjermen før det stanses av flere punktum og så; ...Loading."
Sylinderen begynner brått å fnyse og frese damp og røyk. En alarm og et roterende orange lys forteller om at man av sikkerhetsmessige grunner bør holde avstand fra den pågående prosessen. Det blir stille en stund. Den grønne skjermen lyser ut oppdateringer om hva som skjer; "Liquid nitrogen exhausted...intitiating thermal shock safety procedure...adrenalin administered...probing for vital signs...vitalsigns not found, charging defibrillator."
Lyden av en stigende frekvens fyller rommet, lik en kjempeblitz som stadig mer hylende lader seg opp. Det orange lyset blir rødt og alarmen blir forsterket av en ytterligere alarm.
"Defibrillator fully charged, stand clear."
Et høyt smell kommer fra sylinderen, etterfulgt av lyden av en rask opplading. Et smell til. En litt lengre opplading denne gangen, så et nytt smell. Så en kort, spent stillhet før et svakt pip kommer fra panelet. Et nytt pip en stund etter, og så et nytt. Frekvensen på pipene øker og jevner seg til en rytme som minner om en sunn hvilepuls. Skjermen forsetter å informere;
"Intravenous biosynthetic nutrition : OK.
Scanning tissue : OK.
Scanning internal organs : OK.
Performing MR scan : OK.
All vital signs are OK.
Uploading mission "Berricks On The Hill" to subcounsious. Agent ready for re-activation..."
Sylinderen begynner brått å fnyse og frese damp og røyk. En alarm og et roterende orange lys forteller om at man av sikkerhetsmessige grunner bør holde avstand fra den pågående prosessen. Det blir stille en stund. Den grønne skjermen lyser ut oppdateringer om hva som skjer; "Liquid nitrogen exhausted...intitiating thermal shock safety procedure...adrenalin administered...probing for vital signs...vitalsigns not found, charging defibrillator."
Lyden av en stigende frekvens fyller rommet, lik en kjempeblitz som stadig mer hylende lader seg opp. Det orange lyset blir rødt og alarmen blir forsterket av en ytterligere alarm.
"Defibrillator fully charged, stand clear."
Et høyt smell kommer fra sylinderen, etterfulgt av lyden av en rask opplading. Et smell til. En litt lengre opplading denne gangen, så et nytt smell. Så en kort, spent stillhet før et svakt pip kommer fra panelet. Et nytt pip en stund etter, og så et nytt. Frekvensen på pipene øker og jevner seg til en rytme som minner om en sunn hvilepuls. Skjermen forsetter å informere;
"Intravenous biosynthetic nutrition : OK.
Scanning tissue : OK.
Scanning internal organs : OK.
Performing MR scan : OK.
All vital signs are OK.
Uploading mission "Berricks On The Hill" to subcounsious. Agent ready for re-activation..."
mandag 15. februar 2010
Promo i slowmo
Ok, dette er greia:
Litt selvpromotering, men jeg synes vi bør få til et par fine bloggematerialesnutter til denne. Jeg er sykt spent på å se hvordan daogen ville tolket denne.
Så, lag snutter, send inn og smell opp på blgmtrl.
PS, Montafon anbefales på det varmeste, hvorfor får du snart se her på blgmtrl
Litt selvpromotering, men jeg synes vi bør få til et par fine bloggematerialesnutter til denne. Jeg er sykt spent på å se hvordan daogen ville tolket denne.
Så, lag snutter, send inn og smell opp på blgmtrl.
PS, Montafon anbefales på det varmeste, hvorfor får du snart se her på blgmtrl
lørdag 13. februar 2010
onsdag 10. februar 2010
Mancrush.
Den diggaste gutten i bizzen på coveret av nyaste Skateboarder, fs heelflip, i satekk for ein pop! Viss du fortsatt e hypp på gutta bør du sjekka ut postitmateriale, med kunstner/sørlandsmann/skater Terje Tvedestrand+++ som første og foreløpig einaste bidragsyter. Postit er framtida, som internettblogg, kommunikasjonsmiddel og som profittmaksimerande produkt. Ingenting kan stoppe postit, viss ein velger å sjå bort fra saksa, og det velger eg. I alle fall fram til 7fm er tilbake på beina.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
