The return of a blogger.

Gu så skjønn Lefso e med skjegg! Kjempeflott!Denna bloggen e dedikert til mafiaen, skateversjonen. Syns desse gutta briljere på rullebrettet sitt, orginale triks utført med flott stil. Virke som dei har tilbrakt masse tid i Berricsparken i det siste...







Seriøst? Kellen James e sinnsjuk. Verdens beste eller noe sånt.

Party!

Sorry for slapp aktivitet på blg'en i da siste, men ka skal ein gjøra når datan har tatt kvelden og ein må ve Dj på kveldstid? Haha, eg og andypants snurre plate på torsdag! See y'all!

Offshoot Bastards

Åi. Deilige VBS har teamet opp med ekle Burton for å brekke ned historien til skiboarding, i serien "Powder & Rails" Jeg liker det. Todd Richards er fremdeles min helt. Sjekk det ut hersånn!

Mono

Ohoi.

Jeg er uten TV for tiden. Det er faktisk svært ok. Man har da jautaub.

Etter at Sebula Rullingshofen forlot Oslo tidligere i dag har jeg sittet som klistret. Snublet over mye fint, blant annet Jason Lee´s part fra Video Days, en trehundreogsekstigradersflipp fra samme mann et tiår senere Jeg fant da også en Stereo-promo som jeg minnes ble snurret opptil flere ganger etter hverandre på Session Bergen, sånn ca i fjor sommer.

Poenget er at snutten er rimelig artig. Den klokker inn på ti minutter,og inneholder mye fin musikk signert Serge Gainsbourg, emobilder av en liten fuglebaby, Chris Pastras i fri dressur og en finfin avslutning med Danny Renaud i en nedoverbakke.

De fleste av dere har nok sett denne, menmen, man er da ikke skiplo heller*.



*henvisning til skiplos nerdetrekk.

Stop the press! - Skiplo uncovered!

mhm

yeyeyey bittner whatevvz

(bloggeinnlegg er forøvrig godkjent av chipskongen)

Ølslev

Jodlakorv! Her går det fort i svingene som vanlig. Det var deilig å mimreposte litt, særlig når det blir oppfulgt av enderposten til Bowser.

De gamle skateboardfilmene hadde unektelig en mye råere følelse enn de fleste nyere greiene på markedet, denne setningen smaker tørt i munnen når jeg skriver den - men det er jo sant. En annen ting er at de aller færreste unge skatere gidder å kjøpe filmene. Jeg er derimot en mann med en samvittighet ren som bolivianske eksportvarer, og i går gikk jeg inn på Session og KJØPTE den nye filmen til våre fjernvenner på Thrasher: BEER SLAVE!



Dette er altså den nyeste installasjonen i "The Beer Series" (som fra før av inneholdt "Shotgun", "Beer Helmet", "Beers, Bowls & Barneys" og "Keg Killer")Jeg forventet ikke mer enn et par hammere og en storslegge innimellom, men heldigvis finnes det folk som driter i det meste, bortsett fra øl. Filmen er helt vill. Fra begynnelse til slutt får du se mer og mindre kjente gærninger skate mer og mye mindre kjente spots til svetten bokstavelig talt spruter - og det eneste som kan redde dem er øl. Thrasher stiller som vanlig med en sykt fet og trashy soundtrack fra kompis-band, og 80-tallsfølelsen ligger hele tiden og sparker deg i hodet. Klippingen er alt annet enn pretensiøs, og alle tjommiene har triks - men kan ikke nevne noen, for de eneste navnene som dukker opp på skjermen er faktisk øl-merker. Sykt mange. Beste filmen på lenge!!! Kjøp kjøp kjøp, eller kom opp til Landås på "Øl og baby" en dag!

Trailer:

En milepæl - turen ned Mimregata fortsetter.

Startet et innlegg for en stund tilbake. Spontan-inspirert utkast under tidspress. Gav etter for presset, så det ble skrinlagt. Idag, ukevis senere leser jeg nye innlegg og gnister av inspirasjon spruter utover et hav av lett anntennelig skriveglede. Jeg fortsetter mitt utkast, og tar dere videre gjennom Mimregata til et av mine største vendepunkt som skateboard sjåfør.

I kjellerstua i et hus med utsikt mot fjorden i Rosendal. Teppelagt gulv, sort med røde, grå og gråbrune rutemønstre. Himmelblå vegger. En datidens hightech TV med magnetiske touchknapper på kanalene 1 til 8. Så følsomme at selv en flue kunne skifte kanal med sine spinkle stilker. Noe som kunne være ekstra skummelt hvis søndagsfilmen var i skrekk-kategorien. Men bare irris hvis det var noe moro på TV. Måtte tross alt krangle om hvem som skulle reise seg fra godsetet i sofaen for å jage vekk flua og skifte til rett kanal, bare for å finne ut at plassen ble kapret på vei tilbake da ingen hadde hørt deg si "opptatt på denne plassen!". Mye tårer. Mye bitterhet. Men mest av alt mye søskenkjærlighet og ikke minst forhandlinger rundt sitteplassene med oppvask, rydding og støvsuging som forhandlingstyngde.

Mimregata er en tåkefull og kronglete gate. Rundt hvert hjørne ligger digresjoner og veikryss som fører til ytterligere digresjoner. En metafor typisk reflektert i gamle menneskers evner til å fortelle endeløse historier uten særlig sammenheng og mening. Jeg skal prøve å holde meg til min spesifikke gate.



Brodern og en kompis, Endre Hellestveit for namedroppingens skyld, var de store kule gutta som hadde ringt til USA og bestilt skateutstyr. I tillegg hadde de bestilt vårt lille crew's aller første ordntlige skatefilm, selv om freestyle emo-scenen av en sint Christian Slater i Skate Or Die var skatefilm nok for oss. VHS filmen het Hot Batch og hadde bilder av hotte chicks på coveret. Det er bare tre ting jeg husker fra den filmen. Jentene, Eviel Kenievel og Wade Speyer sin part. Jeg var bergtatt. Musikksmaken min gikk umiddelbart fra sukkersøte barne-TV sanger til grove gitarriff med overdrevne fuzzeffekter, epileptisk tromming og skrikende gale vokaler.

Wade Speyer... 4 bokstaver i første navn, 6 bokstaver i etternavn.

Bård Skaale... 4 bokstaver i første navn, 6 bokstaver i etternavn.

Hmmmmm. Her måtte det være noe. Musikken til parten hans; Slayer... 6 bokstaver. Mellomnavnet mitt; Sirisiy... 7 bokstaver. Close enough.

Dette var mer enn bare en skatepart. Dette var et kall til meg fra skateboardenes ånder. Jeg hørte dem. Jeg tok imot deres budskap; Hotte chicks. Metal. Skateboarding.

Jeg ser det så tydelig nå. Komponentene i parten gav dype inntrykk i min sjel og mitt sinn. De vakre formene til en velskapt kvinne. Slayer's "Mandatory Suicide" mens Eviel Kenievel flyr på motorsykkel over et uvisst antall biler og krasjer i landingsrampen. Så begynner han å skate, bror i antall bokstaver i navnet, Wade Speyer.

Jeg skjønte det da, jeg vokser på det ennå. Selvofring må til for å nå dine drømmer og målsettinger. Et budskapt frembragt i Eviel Kenievel + Slayer's "Mandatory Suicide" kombinasjonen. Setter du deg store nok mål, og når de, blir det hotte groupies på deg. Godt illustrert med dansende hottie. Wade Speyer, min kryptiske tvilling og i dette tilfellet spirituelle mentor, viser veien gjennom gatene og rampene med aggresjon og målrettethet. Åpenbaringen var et faktum.

Neste gang jeg ble sett etter dette, var jeg morsk i fjeset, hadde caps bak fram og en oversized åpen skjorte. Pushet fart fra levra og hjertet mot launch-rampen og fokuserte på den sanseskjerpende effekten adrenalinet gir under hangtime i lufta. Slammen var bare en bekreftelse på at jeg var på den rette sti. Mitt eget lille "Mandatory Suicide". Uten å ofre en tanke, var det rett tilbake til startpunktet og gjenta prosessen, helt til alle fire hjula satt i asfalten og beina mine fremdeles stod planta i brettet. Om jeg hadde vært en stjernespiller som scoret det avgjørende målet på overtid i VM finale, og hevet henda i været mot de hundretusener skrikende supporterne og fansen kunne vært det samme. Gleden gjør ikke forskjell når du oppfyller dine drømmer og mål. Nå var det bare å sørge for at de søte jentene fikk høre hva jeg hadde klart. Hot Batch, Eviel Kenievel, Slayer, Wade Speyer og en ukjent skjønnhet i sexy undertøy hadde vist meg veien. Gitt meg meningen. Meningen med livet. Å underholde deg selv ved å realisere dine drømmer.

Her er han. Wade Speyer i Hot Batch:

(gjen)OPPSTANDELSEN.

Og vips, så var sommeren over.

De siste ukenes poster her på bloggemateriale har vært fraværende. Det har vel kanskje de mest trofaste leserne (som i all hovedsak også er våre skribenter) fått med seg. Nu derimot, er vi på vei tilbake.

Fraværet har flere forklaringer. Noen av oss har vært opptatt med å rulle rundt på fasjonable konkurranser, drikke øl og ferdigstille intervjuer med mainstreampressen. Skiplo har vært flink! For ytterligere bevis kjøp nyeste playboard.



Andre har vært opptatt med andre ting, og da spesielt Daouuugen, som nettopp har fått en ny minidaog. Neste generasjon bloggemateriale er dermed i boks. Hipp Hipp!

Guten har tilbrakt tid på svalbard, samt passet på unge skiplo på fest. Det vanker muligens også en promodel på et av Norges mest mystiske skateboardmerker, BUMMER.WHATEVZ.

Undertegnede har påbegynt et nytt liv i suburbia utenfor storbyen, samt drukket litt øl i håp om å havne på Tackys festbilder.

Nu er derimot sommeren over, og man må på nytt arbeide med bloggen.
Skribenter, foren eder og husk at 1 publisert blogg er bedre enn 10 på taket/i innboksen/hva man enn skal kalle stedet der de upubliserte bloggene ligger.

Hva med en kjapp blogjob i smuget?

Jeg hilser eder fra tåken. Takk for den posten, Brrrd - på vegne av min lille familie. Han er helt rå, en hedonist av rang: spising, soving, chilling og doo-doo er det eneste han gidder å gjøre. Dette medfører at jeg må være voksen. Faen voksen suger, egentlig - men det går fint!

Jeg lurer på hva han kommer til å syns om skating og alle spinoffs (snowboard) og sånt. Første gang jeg sto på et skateboard var på Møhlenpris i ca 1988. Run DMC & Aerosmith på TV'en, jeg hadde et par fake Chuck Taylors som det sto "Hip Hop" på. Noen sa det var sånne sko man måtte ha for å skate. En rampegutt hadde brett, jeg fikk prøve det rundt en et blomsterbed. For meg var det liksom bare enda en sinnsykt kul leke, dem var det vel nok av.. men det var noe magisk med det. Så ble vel forbudet opphevet, og markedet oversvømt med billige "taiwan"-brett, samtidig som jeg flytta til Bodø med mora mi - så jeg fikk et sånt, neongult og grønt med en kobra på. Satt på det, sto litt på det, skrudde litt på det. Hørte etter hvert om "ollie", med tenkte på det som umulig. Prøvde litt. Så "Skate or Die" (Gleaming the Cube) og Back to the Future, så interessen ble holdt ved like. Skatetrenden tok imidlertidig slutt, og InterSport slo av 50% på alt skateutstyr. Jeg kjøpte meg et lilla Sims Pierre André (Senizergues, Etnies-mannen) deck, og skrudde de gamle plasttruckene på. De hadde ikke griptape, men det trengte jeg ikke (sa de)Klarte å gjøre en slags ollie etter hen hel dag med forsøk (fordi jeg ikke gadd å spille fotball med de andre), og viste det til mamma - men hun var ikke videre imponert. Den påfølgende vinteren prøvde jeg å stå ned bakken ved siden av NPS-railen på det, som et snowboard lizzm. Det sugde. Én miniski var mye fetere! Så, kanskje i 1992 eller 3 eller 4, var storesøstra mi sammen med en som heter Eyvind Bjørbæk - som hadde vært sponsa av Santa Cruz som førstegenerasjons skater i Bodø. Han lånte meg denne:



Og dermed var det faen meg gjort. Med denne videoen som eneste referansepunkt, gikk det stort sett i downhillcruising fra Hellmyrbruddet ned til forsøksgården. Sakte men sikkert gled jeg inn i skateboardets hypnotiske verden. I 1996 hadde jeg samlet nok info om hva som var The Shiiit kjøpte jeg mitt første "moderne" deck på Session i bergen, et Girl Tony Ferguson. Noen måneder senere hadde jeg bursdag og kjøpte trucker og hjul på Streetwear i Bodø. Fikk låne The Gærralong Gæng og Second Hand Smoke av Christian Albriktsen. Skata feil vei på brettet siden jeg trodde tailen skulle være størst, Jermo Vedal opplyste meg. Stoka, trodde han bare var hypp på å banke meg. Husker da jeg klarte å gjøre ollie på Tony brettet, over Pierre-brettet! Sykt!

Uansett: Hva skal være den første skatevideoen jeg skal vise min sønn?

Meddelande

For et par dager siden fikk en av våre fremste bloggere en sønn. Skribenten under aliaset "Daogen" og hans utkårede fikk en velykket og frisk gutt, og vi kan herved forsikre oss om at bloggemateriales fremtid er i gode hender. Når nåværende bloggere blir veteraner og Skiplo gjør wallrides på gamlehjemmet i rullestolen sin, brrd har pakket så mange snustønner at han ikke har flere fingrer igjen og Lefso har flyttet fra Voss, er det opp til Daogens arving å videreføre korrupsjonen som påføres verden via denne bloggekanalen. Vi ser frem til å delta i oppdragelsen av gutten som "onklene i svarte dresser og mørke solbriller" og gleder oss til å høre ham si "litterær indoktrinering av massemedia" som sine første ord. Lykke til med farskapet Daogen. Live long and prosperous.

Her er en illustrasjon for de som aldri gidder å lese, men bare ser på bilder og videoer.

Tadashi (Japanhype #2)

A propos Japan. Husker da Tadashi dukket opp på filmer og i blader. Han hadde noen sinnsyke triks og en bøling med bilder i Transworld, uten intervju. I stedet, så drev diverse Joe Shreds og uttalte seg om han - og de var påpasselige med å skrive at han var "Japan's Devun Walsh". Greit nok, men han er faen meg garantert på topp 5-lista over mest able snowboardere i verden.. Denne parten som jeg nu skal blogge, ligger ikke engang på youtube (snowboardfolk suger rass når det gjelder å rippe fimer!), men er helt klart en av mine favoritter noensinne. Resten av filmen var ganske døv, også kommer Tad'aren og bare blåser hatten av hele kavaleriet. Rail-lines, syke spots og verdens lengste/dypeste nosegrab. Han gjør "5050"-bs 180 opp en handrail, og jeg har sett at han gjør den samme railen, bare med backflip av- ett eller annet sted.. latterlig. Synd at videoen er litt skrumpet i bredden. I og med at den går via smalbånd fra Japan, må den kanskje loade litt - i mellomtiden kan du lukke øynene og tenke på en rektangulær tallerken på et lavt bord, hvorpå din skjebne ligger. Dette er måltidet ditt. Hvordan vil du gripe an måltidet? Målrettet og nøkternt? Glupsk og hurtig? Sakte og nytende? Dette er spørsmålene vi vi aldri stiller oss selv, likevel har vi besvart dem allerede i jordelivets aller første fase, som blinde gjess.
Sånn, nå er den kanskje klar?

Ikke det?

Vel, vel.

Tadashi Fuse, Big Blind

"Du kanke kjøre brett i Japan, det kryr av snøaper der"

Denne posten blir nok en smule ueksotisk ettersom de forrige postene har tatt for seg japansk og ze french zkatebördz.

Jeg skal nemlig vise litt norsk snowboarding. En film kalt Loose edit. Den er filmet på stryn. Den er satt sammen av Gaute. Han står forøvrig bak mesterverket Spedoink!. Spedoink! er trøndere i fri utfoldelse, alt satt sammen på upåklagelig vis.

Filmen er nogenlunde fantastisk. Fin kjøring; avslappet, artig og artsy (sånn litt artsy ihvertfall).

Anywhoo, for de av dere som savner Fonna (les: Lefso), here it is:

Japan; Stormakt innen skating i år 2010.

E da noe eg e stoka på om dagen så da skating fra Japan, seriøst, desse gutta tar heilt av. Sjekk ut Gou Miyagi i parten under. Snakk om trollmann, ein trollmann på rails for å være heilt eksakt.



Haha. Folk lure på om Bob Burnquist/Danny Way osv har magnet i brett/sko, eg lure på om Gou(å) har magnet i truckane...Like redigeringa, shaolin shadow boxers style, Gou sprett vekk fra kamera som ein ekte ninja.

Japaneserane ser ut til å være benåda av høgare makter, berre se på desse spotsa. Når me snakker om spots, sjekk denne teaseren... Bobby Puleo er sjalu.



Itoshin:



Da einaste eg finn negativt med japansk skating er at det er vanskelig å huske namna deirans, men bortsett fra det ser eg ingen grunn til at Japan er det nye California innen år 2010. Snakkes i Japan.

Ps! Ligg masse råe klipp på tuben, berre sjekk related clips til dei partsa eg posta...enjoish

Malagai

Shit, vi er i fyr og flamme om dagen. Nå klarte jeg faen meg å HTMLere sånn at globevideoen sluttet å bråke hver gang man logger på MTRL. Skal ikke gå i detalj, la oss si at jeg måtte skrive "false" et sted det sto "true". L337. Bare for å jekke meg selv ned litt, og muligens skyte meg i foten - tar jeg og blogger noe littgammelt, men ikke så gammelt at det er retro eller vintage. Skiplo har sikkert sett detta, siden han er sponsa - men jeg hadde ikke (bortsett fra klippene som er i Fully Flabbergasted). Jeg liker roadtrips. Til og med andre folk sine roadtrips, men så er jo dette noen likandes karrer daøh:

MaLakai i Malaga

Del ein


Del zvõ


Del tria

Blogg you bloggerfuckers!

The pinaccle of stylish skateboarding. Her. Idag. I de siste dagene før jordas undergang, 3. verdenskrig med atombombing, hightech jetfly og forhåpentligvis laser. Jeg gidder ikke krige uten laserpistol og futuristiske kondomdrakter som uniform. Bare så det er sagt. Men tilbake til den store kunngjøringen. Har du noen gang lurt på hvordan du tar deg ut på brettet? Om buksa sitter rett, og skoa står til t-skjorta. Er det riktig snei på capsen eller er lua nærme nok øyebryna? Du ser ei snerten berte med sk8erboy groupietendenser og du lurer på om du avspeiler de riktige Bam kvalitetene. Fortvil ikke, for idag kunngjør vi oppskriften til velykket skateboard image! Bøy deg i støvet som løftes av forbipasserende skatere. Jeg fremlegger herved ingrediensene til:

The Penny Remedy!

Ja! Du leste riktig. Det spiller ingen rolle hvor mange nye folk det kommer på scenen. Tom Penny er og blir skateboardinges Pinnacle Of Style. Og idag kan akkurat DU bli den neste Tom Penny. Bare følg den enkle oppskriften som legges ut i rebus til deg her:




Resultatet: En stilfull revolusjon.

Pjuug

"Dere prøver liksom å gjøre en sånn undergrunns blogg-greie, men hva er vitsen når dere aldri oppdaterer den? Fuck bloggemateriale"

I mellomtiden (lunsj):

Hvem er dette?
-Merkelige pushe-armer. -Stereotyp metro-fransk steez. -Mektig god. -Fremdeles sykt undervurdert.

Jo, det er Lucas P!
Gadd ikke blogge alt, en liten intro og en slags utviklingskurve måtte dog frem i lyset.

Chill Magazine Promo



Tikal "Guideline"


Cliché "Bon Appetit"


Cliché "Freedom Fries" (favortitt!)


Full Fetting


Je crois qu'il sont un shreddeur trés sauvant. Nick ta mère.