Ho ho ho hoes in the parkin lot

Ahhh, der gledes i hjartet og pirres i skrotum. Julen tok løpefart og dropkicket meg midt i kjeften, på en veldig god måte: Jeg har nemlig trass i alle beregninger fått med meg min lille familie hjem fra korridorene på Haukeland Sykehus, etter tre måneder med trang, trang stemning. Vi har varmet opp kåken, har en bag full av medisiner til sneipen (som er et lite enmannssirkus innimellom naptime og snacktime), en feit kalkunfilét (kompromiss mellom ribbe og pinnekjøtt)i kjøleskapet og til og med noen pakker under treet. 2008 er på hell, og jeg må si det har vært litt av et år. Er ufattelig takknemlig for hvordan det har gått; det er til å bli relisjiøs av. Jeg tror 2009 kommer til å bli helt sykt bra.

Det har ikke vært så mye tid til blogging, og jeg vet jeg er på tynn is med følgende embædding (siden dens opphav er noget frowned upon i disse kretser)- men det får så være. Er bare jul en gang i trynet.

Ønsker alle en fredelig jul, håper dere har det like godt som jeg.

Hilsen Store Papi W



PS: Se opp for lukrativ romjulsblogging.. tellin you