Det er ikke lov til å skyte opp raketter engang. I tillegg til dette er kommunen så gniten at de ikke gidder å tenne et offentlig stjerneskudd heller. Hvaslags nyttårsfeiring er dette!? Bergen kommune bør skamme seg over disse vedtakene. Himmelen ved årsskiftet kommer til å være like trist som det gråe håret til samtlige ansatte i kommunen. Hvilken glede får de av å bruke sin autoritære stilling til å gjøre livet så trist og grått for en allerede gjennomvåt og nedslapset bergenser? Tenk på alle kidsa mellom 12-18 år som mer eller mindre mister en, kanskje DEN viktigste, delen av ungdommen. Nemlig å gå rundt med et haglpatronbelte fylt med Thunder King og Flashing Thunder og sprenge postkasser og bosstønner. All gleden når de kraftige smellene splintrer plastikk og bulker metall. Alle tårene når det de kraftige eksplosjonene sprenger av deg fingrene og tar fra deg øya. Forresten, har du noen gang festet fyrverkeri på brettet mens du skater? Det er MORO skal jeg si deg. Men la oss ikke gi oss over til fortvilelsens dal mine venner!
La friheten gjalle mellom de syv fjell i Bergen!
La friheten gjalle fra Ulriken til Fløyen!
La friheten gjalle fra det futurisiske fengselsedesignet til grieghallen!
La friheten gjalle fra vinduet til Marianne og Gullars!
Jeg har en drøm! Jeg har en drøm om at en dag skal denne kommunen reise seg og faktisk gjøre noe av det de lover innen den tiden de lover det, fremfor å begrense det som allerede er moro før vi vet ordet av det!
Jeg har en drøm, om at en dag skal fargen igjen samle seg i det kommunegråe håret til de ansette, og gi de liv og entusiasme til å gjøre Bergen et bedre sted for folk som liker å skate og skyte opp raketter!
Jeg har en drøm, om at en dag skal jeg kunne gå til nærmeste fyrverkeri sjappe og bruke 500 kroner på fyrverkeri bergen kommune bare kan drømme om under 17. Mai og åpning av julegata.
Oi vent. Forresten det kan jeg jo. I bangkok vel å merke. Må løpe og kjøpe fireworks, tytes. Godt nyttår, takk for det gamle.
Her er en ny fotoslide med det urbane dyrelivet i Bangkok og omegn, siden jeg ikke kan gi bilder av fyrverkeri ennå, kan jeg i det minste gi tanker om varme dager, sol, softe beats og koselige omgivelser.
onsdag 31. desember 2008
mandag 29. desember 2008
Listetid #2
Årets liste for min del bærer ganske sterkt preg av mitt virke som utstyrsselger innen sport/fritidssegmentet i en av Bergens mer tradisjonsrike og velassorterte butikker.
Største frustrasjonsmoment:
Beste crossover-produkt (ift nye kundegrupper):
Årets nye kunde:
Tidenes framtidsvisjonære/miljøbyggere/ildsjeler:
Årets søtnos:
Tidenes hatobjekt:
Årets søtnos:
Tidenes hatobjekt:
+
Takk for det gamle!
søndag 28. desember 2008
Nyttårstid = Listetid
Beste linje:
Skrupplos, Wu-tang linja på grieg
Beste knep:
1.Gabstrap, "x"
2. Faren til jonki, ollie
3. Sønnen til faren til jonki (jonki)
Beste ankel:
Årets helt:
1.
2.
Beste plagg:
Beste fottøy:
Kniv
Beste prestasjon:
Beste lesning:
Knappen til internett er på kontoret / en ekte blogger har Iphone
Beste sang:
1.
Jacques Dutronc – Hippie hippie hourrah
2.
Sons of Appy - Happy (wearing appy)
3.
Skrupplos, Wu-tang linja på grieg
Beste knep:
1.Gabstrap, "x"
2. Faren til jonki, ollie
3. Sønnen til faren til jonki (jonki)
Beste ankel:
Årets helt:
1.
2.
Beste plagg:
Beste fottøy:
Kniv
Beste prestasjon:
Beste lesning:
Knappen til internett er på kontoret / en ekte blogger har Iphone
Beste sang:
1.
Jacques Dutronc – Hippie hippie hourrah
2.
Sons of Appy - Happy (wearing appy)
3.
torsdag 25. desember 2008
Here it is
En fotoslide av thaituren. Mye semi-fotokunsnerisk opplegg. Bear with me. Advarsel: Serke bilder! (f.eks. ei gøtta rotte som var tilsalgs på et marked, iiiuuuuu! What's 4 dinner lizm?)
tirsdag 23. desember 2008
Ho ho ho hoes in the parkin lot
Ahhh, der gledes i hjartet og pirres i skrotum. Julen tok løpefart og dropkicket meg midt i kjeften, på en veldig god måte: Jeg har nemlig trass i alle beregninger fått med meg min lille familie hjem fra korridorene på Haukeland Sykehus, etter tre måneder med trang, trang stemning. Vi har varmet opp kåken, har en bag full av medisiner til sneipen (som er et lite enmannssirkus innimellom naptime og snacktime), en feit kalkunfilét (kompromiss mellom ribbe og pinnekjøtt)i kjøleskapet og til og med noen pakker under treet. 2008 er på hell, og jeg må si det har vært litt av et år. Er ufattelig takknemlig for hvordan det har gått; det er til å bli relisjiøs av. Jeg tror 2009 kommer til å bli helt sykt bra.
Det har ikke vært så mye tid til blogging, og jeg vet jeg er på tynn is med følgende embædding (siden dens opphav er noget frowned upon i disse kretser)- men det får så være. Er bare jul en gang i trynet.
Ønsker alle en fredelig jul, håper dere har det like godt som jeg.
Hilsen Store Papi W
PS: Se opp for lukrativ romjulsblogging.. tellin you
Det har ikke vært så mye tid til blogging, og jeg vet jeg er på tynn is med følgende embædding (siden dens opphav er noget frowned upon i disse kretser)- men det får så være. Er bare jul en gang i trynet.
Ønsker alle en fredelig jul, håper dere har det like godt som jeg.
Hilsen Store Papi W
PS: Se opp for lukrativ romjulsblogging.. tellin you
Reisebrev.
Flyreise gikk smooth. Hotte vertinner i lyseblå miniskjørt og dressjakker, samt søte luer. Akkurat som i filmen Catch Me If You Can. Alt gikk til riktig tid. Første stopp Amsterdam med ca. 6T venting. Ka-tching, 20 min. tog til byen. Klirr, 10 min. Trikk til Plainse Square eller noe. Ding-dong, 5 euro inngang på Holland Casino. *Lyden av at nåla blir skrapt på tvers av vinylplate* Pokerrommet åpner ikke før kl. 20:00, som er en halvtime før flyet til Bangkok lettere. Måtte trøste meg med en Heineken og psykedelisk-hypnotiserende slot-machines i en time istedetfor, før jeg tok turen tilbake til flyplassen. Men Amster er en fin by med damer terningkast 6, og det uten å ha vært i Red Light District.
(Mange timer flytur uten søvn eller hvile senere.)
Vel fremme i Bangkok. Strøken temp. på 23-28 grader smoothius. Ny verden, alt mye større og flere og lengre. Syk trafikk. Slutter aldri å imponere. Scootere får du sjelden i mindre 125 kubikk, og ser sjelden færre enn to om gangen på en scooter. Gjerne opptil 3-4 personer på en scooter, i 110 km/t på motorveien. I de værste tilfellene er det en lubben mor, som har teipa et spebarn fast til magen med et håndkle, mens de to eldre søknene sitter bakpå og holder seg fast i hverandre og mora som to bårrelåser.
Men ferien begynner ikke ennå. Rett hjem til huset etter en 18t lang reise, kun for å stå opp, pakke om baggen for en tur til landsbygda som innebærer 8 timer busstur i en leid minibuss. Helt grei tur egentlig, tatt i betraktning at all trafikk i Thailand setter alle former for ekstremsport i perspektiv, og jeg vurdere å begynne å kalle fallskjermhopping og fjellklatring uten sikring for «Kankje Litt Risky-sport». Her er det ikke forbikjøring på motorvei i 140 hvis det er ingen motgående trafikk, men heller forbikjøring på nåden til motkommende trafikk. Ved å blinke med langlysa, så håper man på å bli sett og at motkommende fartøy sakker ned, slik at du får kjørt inn igjen i riktig kjørefelt, etter å ha forbipasser pickuper med 20 arbeidere baki, en scooter med hele familien på, en diskobuss full av farang (thailandsk for utlendeinger) og lastebil med et 5m høyt tårn av høy på. Moro.
I landsbygda var ting sinnsykt downtempo og chill. Ikke fullt så tykk og kullosforgiftet luft som i Bangkok, og alle levde i berømt Thai-way. Med andre ord, folk tar ting som de kommer. Her hadde jeg tilgang på en scooter, 125cc vel å merke, og kunne cruise mellom husa i landsbygda og ut mellom de endeløse rismarkene. Og slik begynte ferien. Uansett hvor vi er får vi masse digg mat fordelt på mange fat, omtrent som et koltbord, eller tapas om du vil. Thailand har lenge vært kjent for øllet Singha. Men for min del er Leo veien å gå. Billigere og bedre.
Landet var trygt å behagelig, og festen var under rigging. De satte opp en svær scene for karaoke, som forøvrig er veldig populært i Thailand tydeligvis. Vil da nevne eksempler som karaoke i minibuss, rutebuss, de fleste hjem og sist, men ikke minst på legekontoret i Ko-Samet. Mer om det senere.
Besta er ikke 100 år før i Mai, så de ville ta ting forgitt, og skrev bare 99 år på plakaten. Jeg for min del har ingen bekymring, siden den første som stod opp etter hanen begynte å gale. Ja! De hadde et utall haner fordelt rundt i lansbyen som vekkerklokker nøyaktig kl 0430. Hvis ikke du hadde stått opp innen kl. 0530, så var det plassert høytalere på de fleste lyktestolper, der en kar begynte å rope vekkende slagord. Hjalp ikke det heller, som var det enda en kar som kjørte rundt med høytalere på bilen og ropte til hvert eneste hus. Han skulle riktignok selge ris, men allikavel. Her jobber de ikke 9 til 16, men 0430 til ca. Kl 11-12, når soler steiker som besatt. Men tilbake til landsbyens eldste person, nemlig besta. Like etter hanen hadde galt, var det bare å åpne vinduet til bakgården og bevitne en snart 100 gammal dame koste og rydde. Gjerne i sakte film, men allikavel! Helt rått.
Var der i 4 dager, hadde oss en fin fest, fikk sett oss litt rundt før det var et tårevått farvel og minibuss tilbake til Bangkok.
En dag med hvile i heimen, så var det stemning for ferieparadis. Det er mye å velge mellom langs kysten i Thailand, men for å unngå de med turistkrydde områdende valgte vi Ko-Samet. Lite som kan beskrives i ord her, annet enn hvite strender og azurblått hav, god mat, party på stranden, og fyrverkeri. Her også fikk jeg ordnet en 125 kubikker i 24 timer, mot en liten sum. Ca. 80 kroner faktisk. Øya er så liten at den kan rundes på en halvtime-time. Angående karaoke på rare steder, som nevnt tidligere, måtte min mor til lege pga. et illebefinnende. Veiene i Ko-Samet kan sammlignes med sveitsisk ost, som i tillegg har krefsvulster voksende ut av seg, så det var en lite behagelig opplevelse for henne. Vel fremme hos doktor Bortevekk, gikk vi inn i venterommet/undersøkelsesrommet/operasjonsrommet/karaokerommet og satte oss og ventet. Vet ikke om dere har sett de reklamene der forsikringsselskapet hevder å vite om de helserelaterete stedene man bør unngå i utlandet. Men kan tenke meg at dette helsesenteret lå blandt top 5 worldwide. Legen kom forøvrig aldri heller, så vi kjøpte noe greier på 7-11 istedetfor og reiste tilbake til bungalowen. For alle andre enn morsan var denne 4 dagers affæren en uforglemmelig «touch of heaven» opplevelse, og jeg skulle ønske jeg hadde tilbragt mer tid her.
Boh-yah! Hjemme i Bangkok igjen, og tid for eksursjoner innad byens grenser. Har et lokalt handlesenter jeg benytter meg av for sånne ting som dette, men ca. En halvtime med taxi herfra finner man Siam Square. Er veldig turistattraksjon med fancy butikker og dyre priser. Sjelden man ser en gjennomsnitts arbeiderklasse-thailender inne i dette bygget for å si det sånn. Det er faktisk så fresht der inne, og utenfor også, at da brodern la seg ned på en benk for å softe mens han ventet på dama, kom det en politimann bort å ba han skjerpe seg. Man får ikke lov å ligge å slappe av nemlig. Når det kommer til autoriteter i Thailand er det i tillegg streng straff for å ikke følge oppfordringe fra offentlig tjenestemann, ikke minst å disse en purk. Det er faktisk lange fengselsopphold for slik. Så det var bare å sette seg i giv akt. Ellers inne på det ekstreme fashion senteret fant jeg kino. Og i forbindelse med dette valge jeg å se The Day The Earth Stood Still, i IMAX. Filmen gikk kl. 2330 lokal tid, og fordi bare 5 stk hadde billett, skulle vi bli overført til en annen type kino. Den var ødelagt, så vi satte oss godt tilrette midt i IMAX salen allikevel og fikk server en nærmest personlig visning av filmen. Og jeg kan trygt si at IMAX thai-style ikke er mindre en fully epic!
Vi tok oss en halvannen times biltur ut av byen til onkelen min, og hadde oss noe digg etis og dasset rundt på noen minimarked. Men viktigst av alt tok vi en tur på en børmt elv som renner helt fra Kina. Denne elva er så berømt at jeg mistenker at det er den veldig samme elva som er med i Apokalypse Nå, og nyeste Rambo filmen! Så det er liksom Martin Sheen, meg og Rambo i klubben nå.
Uansett alle opplevelsene og inntrykkene er det ingenting som er så overkill som Chatuchak Sunday Market. Med over 15000 boder, 35 acres (hva enn det er) og en daglig omsetning på 30 millioner baht (ca. $750 000) som følge av 200,000 besøkende fikk jeg agorafobi etter de første 30 skundene jeg kom ut av taxien. To Leo senere satte jeg kursen inn i denne jungelene av boder sm selger alt du kan tenke deg. Det var alt fra dyrerettighetskrenkende hundehvalp boder til classy moderne kunst boder. Siden jeg nevne kunst vil jeg også fortelle om en svært livaktig matellisk konstruksjon av ingen ringere enn Predator selv. En fyr med lidenskap for muttre, skruer, bil-deler, kjeder og alt annet som kunne sveises sammen, hadde laget en 2m høy predator figur. Det var uheldigvis ikke lov å ta bilder av det, og i all ave hadde jeg ikke lyst å dø for øyeblikket, så jeg lot kamera være. Kan tenke meg figuren veide like mye som en bil ca. Men utenom det, kunne kjøpe mange små versjoner av både Predator og Alien, Yoda og Darth Vader på el. gitar.
Dette summere så og si de viktigste punktene i reisen. Rekker ikke bilder denne gangen. Er snart tom for batteri. Men folkens. God Jul, og Godt Nyttår. Peace.
(Mange timer flytur uten søvn eller hvile senere.)
Vel fremme i Bangkok. Strøken temp. på 23-28 grader smoothius. Ny verden, alt mye større og flere og lengre. Syk trafikk. Slutter aldri å imponere. Scootere får du sjelden i mindre 125 kubikk, og ser sjelden færre enn to om gangen på en scooter. Gjerne opptil 3-4 personer på en scooter, i 110 km/t på motorveien. I de værste tilfellene er det en lubben mor, som har teipa et spebarn fast til magen med et håndkle, mens de to eldre søknene sitter bakpå og holder seg fast i hverandre og mora som to bårrelåser.
Men ferien begynner ikke ennå. Rett hjem til huset etter en 18t lang reise, kun for å stå opp, pakke om baggen for en tur til landsbygda som innebærer 8 timer busstur i en leid minibuss. Helt grei tur egentlig, tatt i betraktning at all trafikk i Thailand setter alle former for ekstremsport i perspektiv, og jeg vurdere å begynne å kalle fallskjermhopping og fjellklatring uten sikring for «Kankje Litt Risky-sport». Her er det ikke forbikjøring på motorvei i 140 hvis det er ingen motgående trafikk, men heller forbikjøring på nåden til motkommende trafikk. Ved å blinke med langlysa, så håper man på å bli sett og at motkommende fartøy sakker ned, slik at du får kjørt inn igjen i riktig kjørefelt, etter å ha forbipasser pickuper med 20 arbeidere baki, en scooter med hele familien på, en diskobuss full av farang (thailandsk for utlendeinger) og lastebil med et 5m høyt tårn av høy på. Moro.
I landsbygda var ting sinnsykt downtempo og chill. Ikke fullt så tykk og kullosforgiftet luft som i Bangkok, og alle levde i berømt Thai-way. Med andre ord, folk tar ting som de kommer. Her hadde jeg tilgang på en scooter, 125cc vel å merke, og kunne cruise mellom husa i landsbygda og ut mellom de endeløse rismarkene. Og slik begynte ferien. Uansett hvor vi er får vi masse digg mat fordelt på mange fat, omtrent som et koltbord, eller tapas om du vil. Thailand har lenge vært kjent for øllet Singha. Men for min del er Leo veien å gå. Billigere og bedre.
Landet var trygt å behagelig, og festen var under rigging. De satte opp en svær scene for karaoke, som forøvrig er veldig populært i Thailand tydeligvis. Vil da nevne eksempler som karaoke i minibuss, rutebuss, de fleste hjem og sist, men ikke minst på legekontoret i Ko-Samet. Mer om det senere.
Besta er ikke 100 år før i Mai, så de ville ta ting forgitt, og skrev bare 99 år på plakaten. Jeg for min del har ingen bekymring, siden den første som stod opp etter hanen begynte å gale. Ja! De hadde et utall haner fordelt rundt i lansbyen som vekkerklokker nøyaktig kl 0430. Hvis ikke du hadde stått opp innen kl. 0530, så var det plassert høytalere på de fleste lyktestolper, der en kar begynte å rope vekkende slagord. Hjalp ikke det heller, som var det enda en kar som kjørte rundt med høytalere på bilen og ropte til hvert eneste hus. Han skulle riktignok selge ris, men allikavel. Her jobber de ikke 9 til 16, men 0430 til ca. Kl 11-12, når soler steiker som besatt. Men tilbake til landsbyens eldste person, nemlig besta. Like etter hanen hadde galt, var det bare å åpne vinduet til bakgården og bevitne en snart 100 gammal dame koste og rydde. Gjerne i sakte film, men allikavel! Helt rått.
Var der i 4 dager, hadde oss en fin fest, fikk sett oss litt rundt før det var et tårevått farvel og minibuss tilbake til Bangkok.
En dag med hvile i heimen, så var det stemning for ferieparadis. Det er mye å velge mellom langs kysten i Thailand, men for å unngå de med turistkrydde områdende valgte vi Ko-Samet. Lite som kan beskrives i ord her, annet enn hvite strender og azurblått hav, god mat, party på stranden, og fyrverkeri. Her også fikk jeg ordnet en 125 kubikker i 24 timer, mot en liten sum. Ca. 80 kroner faktisk. Øya er så liten at den kan rundes på en halvtime-time. Angående karaoke på rare steder, som nevnt tidligere, måtte min mor til lege pga. et illebefinnende. Veiene i Ko-Samet kan sammlignes med sveitsisk ost, som i tillegg har krefsvulster voksende ut av seg, så det var en lite behagelig opplevelse for henne. Vel fremme hos doktor Bortevekk, gikk vi inn i venterommet/undersøkelsesrommet/operasjonsrommet/karaokerommet og satte oss og ventet. Vet ikke om dere har sett de reklamene der forsikringsselskapet hevder å vite om de helserelaterete stedene man bør unngå i utlandet. Men kan tenke meg at dette helsesenteret lå blandt top 5 worldwide. Legen kom forøvrig aldri heller, så vi kjøpte noe greier på 7-11 istedetfor og reiste tilbake til bungalowen. For alle andre enn morsan var denne 4 dagers affæren en uforglemmelig «touch of heaven» opplevelse, og jeg skulle ønske jeg hadde tilbragt mer tid her.
Boh-yah! Hjemme i Bangkok igjen, og tid for eksursjoner innad byens grenser. Har et lokalt handlesenter jeg benytter meg av for sånne ting som dette, men ca. En halvtime med taxi herfra finner man Siam Square. Er veldig turistattraksjon med fancy butikker og dyre priser. Sjelden man ser en gjennomsnitts arbeiderklasse-thailender inne i dette bygget for å si det sånn. Det er faktisk så fresht der inne, og utenfor også, at da brodern la seg ned på en benk for å softe mens han ventet på dama, kom det en politimann bort å ba han skjerpe seg. Man får ikke lov å ligge å slappe av nemlig. Når det kommer til autoriteter i Thailand er det i tillegg streng straff for å ikke følge oppfordringe fra offentlig tjenestemann, ikke minst å disse en purk. Det er faktisk lange fengselsopphold for slik. Så det var bare å sette seg i giv akt. Ellers inne på det ekstreme fashion senteret fant jeg kino. Og i forbindelse med dette valge jeg å se The Day The Earth Stood Still, i IMAX. Filmen gikk kl. 2330 lokal tid, og fordi bare 5 stk hadde billett, skulle vi bli overført til en annen type kino. Den var ødelagt, så vi satte oss godt tilrette midt i IMAX salen allikevel og fikk server en nærmest personlig visning av filmen. Og jeg kan trygt si at IMAX thai-style ikke er mindre en fully epic!
Vi tok oss en halvannen times biltur ut av byen til onkelen min, og hadde oss noe digg etis og dasset rundt på noen minimarked. Men viktigst av alt tok vi en tur på en børmt elv som renner helt fra Kina. Denne elva er så berømt at jeg mistenker at det er den veldig samme elva som er med i Apokalypse Nå, og nyeste Rambo filmen! Så det er liksom Martin Sheen, meg og Rambo i klubben nå.
Uansett alle opplevelsene og inntrykkene er det ingenting som er så overkill som Chatuchak Sunday Market. Med over 15000 boder, 35 acres (hva enn det er) og en daglig omsetning på 30 millioner baht (ca. $750 000) som følge av 200,000 besøkende fikk jeg agorafobi etter de første 30 skundene jeg kom ut av taxien. To Leo senere satte jeg kursen inn i denne jungelene av boder sm selger alt du kan tenke deg. Det var alt fra dyrerettighetskrenkende hundehvalp boder til classy moderne kunst boder. Siden jeg nevne kunst vil jeg også fortelle om en svært livaktig matellisk konstruksjon av ingen ringere enn Predator selv. En fyr med lidenskap for muttre, skruer, bil-deler, kjeder og alt annet som kunne sveises sammen, hadde laget en 2m høy predator figur. Det var uheldigvis ikke lov å ta bilder av det, og i all ave hadde jeg ikke lyst å dø for øyeblikket, så jeg lot kamera være. Kan tenke meg figuren veide like mye som en bil ca. Men utenom det, kunne kjøpe mange små versjoner av både Predator og Alien, Yoda og Darth Vader på el. gitar.
Dette summere så og si de viktigste punktene i reisen. Rekker ikke bilder denne gangen. Er snart tom for batteri. Men folkens. God Jul, og Godt Nyttår. Peace.
onsdag 17. desember 2008
Jan Bøhler*.
Badlabrak/Brakabadl.Ting frå røyndoma på verdsveven. På det nyaste coveret til "Skateboarder" finn ein Louie i full salto, uten padzz. Eg skal ikkje spekulera på kossen i hallakaisikken han klarte å dra i land denna manøveren, men eg har komt til den konklusjonen at LupieLu kan gjøra ka fan han vil på skateboardet sitt.
Verdens råaste skatekid/adoptivbarnet til Mannen bak gardinen, Robbie Russo:
*Bakgrunnen for den svulmande overskriften "Jan Bøhler" har samanheng med ordet DYNAMITT.
Verdens råaste skatekid/adoptivbarnet til Mannen bak gardinen, Robbie Russo:
*Bakgrunnen for den svulmande overskriften "Jan Bøhler" har samanheng med ordet DYNAMITT.
tirsdag 16. desember 2008
Miniklipp.
Jeg er småskeptisk til sånne stand-ups før klipp, ihvertfall når de blir sånn påtatt "no biggie"-aktige.
Men jeg finnes ikke skeptisk til Gigi.
Ellers synes jeg at trehopp er kulere enn planker i hoppet.
Men jeg finnes ikke skeptisk til Gigi.
Ellers synes jeg at trehopp er kulere enn planker i hoppet.
lørdag 13. desember 2008
Thai Away
Bildene er bordern som softer blandt apekatter, scenearbeidere som gambler i pausen og Terminator-munk extraordinaire.
onsdag 10. desember 2008
Ka i helvette skjer med snowboarding...
(spørsmålstegn)
"Beskjeden om at Wiig mister det legendariske Tokyo-jammet kommer fra sentrale personer i Ticket To Ride-styret. Det vites ikke hva slags skade det er snakk om." (www.tacky.no. 2008)
Whooaaa! It's a conspiracy! The stomping stud iz out! Heldigvis kjem den flygande tomaten til unnsetning.
"Beskjeden om at Wiig mister det legendariske Tokyo-jammet kommer fra sentrale personer i Ticket To Ride-styret. Det vites ikke hva slags skade det er snakk om." (www.tacky.no. 2008)
Whooaaa! It's a conspiracy! The stomping stud iz out! Heldigvis kjem den flygande tomaten til unnsetning.
mandag 8. desember 2008
Stiv Hernes/Me sjåast i snjoen.
Vel, for dei fleste blgmtrl'arar er nok Stiv Hernes eit ukjent blad, men ikkje gløm at han la alt ansvar på "sessen" forrige vinter når parken ikkje var preppa:
"Asso, da ansvaret legg eg på sessen" (Stiv Hernes, Påsken, 2008, eller kanskje 2007)
Viss ein ser bort ifra Stiv'en sitt enorme forbruk av 10 prince mild, så e han ein knakandes kar. Gogutten har til og med blitt utube kjendis.
Først som Voss si stemma utad i da som kan kallast ein informativ reklamevideo:
Deretter som leading star "Stig-1" i musikkvideoen til "Hangurens topp":
"Asso, da ansvaret legg eg på sessen" (Stiv Hernes, Påsken, 2008, eller kanskje 2007)
Viss ein ser bort ifra Stiv'en sitt enorme forbruk av 10 prince mild, så e han ein knakandes kar. Gogutten har til og med blitt utube kjendis.
Først som Voss si stemma utad i da som kan kallast ein informativ reklamevideo:
Deretter som leading star "Stig-1" i musikkvideoen til "Hangurens topp":
søndag 7. desember 2008
e d petterøs?
Switch m/ takkani: Erik
Bart: Kalle
Ender: Henka
Kunst: Jonki
Striper: imovie
7fm/tacky promotering: Ukjent
God stemning: John
Eksentrisk stemning: Ariel
Den oransje filmen from Von Smådyr on Vimeo.
Bart: Kalle
Ender: Henka
Kunst: Jonki
Striper: imovie
7fm/tacky promotering: Ukjent
God stemning: John
Eksentrisk stemning: Ariel
Den oransje filmen from Von Smådyr on Vimeo.
fredag 5. desember 2008
Lokale wünderkids
Hyppig blogging fra Oslo om dagen. Tror kanskje det skyldes økt motivasjon pga hyppige snøfall.
Slikt varmer i sjela.
Noe annet som varmer i sjela er når bloggematerialske videoer ramler ned i innboksen*.
Jani sendte en herlig liten snutt fra fjoråret/fjordåret/fjor året.
baconstraps from jan i oslol on Vimeo.
Legger også ved en liten nugget som egentlig skulle spares til utgivelsen av Varre/Nøtte-dvden. Ergo, bonusmateriell.
Untitled from Brrd Geezy on Vimeo.
Slikt varmer i sjela.
Noe annet som varmer i sjela er når bloggematerialske videoer ramler ned i innboksen*.
Jani sendte en herlig liten snutt fra fjoråret/fjordåret/fjor året.
baconstraps from jan i oslol on Vimeo.
Legger også ved en liten nugget som egentlig skulle spares til utgivelsen av Varre/Nøtte-dvden. Ergo, bonusmateriell.
Untitled from Brrd Geezy on Vimeo.
wünderkids.
Har tenkt meg litt om, men fremtiden lover godt.
Jed Anderson. Bare se den!
Om du må skrive nokke passord, så skrive cheese dicks
Jed Anderson. Bare se den!
Om du må skrive nokke passord, så skrive cheese dicks
torsdag 4. desember 2008
Sett deg i bilen!
Ok, så Tim Eddy har gått fra burtonsk hiphopapotamus til en slags ung Travis Parker i løpet av få år.
La oss ikke hate/dømme/stille oss positive/stille oss negative til det. Det betyr nemlig at han har begynt å blogge. Han blogger faktisk litt bloggematerialish, sånn rent filmatisk sett.
Bloggen heter "Sett deg i bilen", røft oversatt. Og lager en type lo-fi-hyggekjøringsfilmer. Legger ved et par.
P.T.F 5 from Alex Horgan on Vimeo.
P.T.F Report 3 from Alex Horgan on Vimeo.
Konklusjon; filmer ala blgmtrl er i vinden.
PSPS. Det var jævlig gøy i Tryvann i går.
La oss ikke hate/dømme/stille oss positive/stille oss negative til det. Det betyr nemlig at han har begynt å blogge. Han blogger faktisk litt bloggematerialish, sånn rent filmatisk sett.
Bloggen heter "Sett deg i bilen", røft oversatt. Og lager en type lo-fi-hyggekjøringsfilmer. Legger ved et par.
P.T.F 5 from Alex Horgan on Vimeo.
P.T.F Report 3 from Alex Horgan on Vimeo.
Konklusjon; filmer ala blgmtrl er i vinden.
PSPS. Det var jævlig gøy i Tryvann i går.
tirsdag 2. desember 2008
Snap
Nick Jacobson og Johnnie Paxson på Mt Hood Meadows. Lekedag.
Oi: En annen med bare Johnnie Paxson, serrrrriøs dag! Gærningen..
Bobby digital.
No skal eg ikkje spekulera i om digale utgaver av skateboardmagasin vil redda verden som visse andre skateboardmedier har gjort, men når eg klikka inn på www.slapmagazine.com i dag fann eg ein bloggematerialsk overaskelse:
Alex Olson
Fantastiske bilder og interessant intervju. Gjor i da minste dagen min litt bedre.
Alex Olson
Fantastiske bilder og interessant intervju. Gjor i da minste dagen min litt bedre.
mandag 1. desember 2008
Old news
Denne har sikkert skruplo sett, men den var veldig fin og litt sånn kunstnerisk og greier.
Tolk den gjerne som en liten kjærlighetserklæring fra meg til dere på vestkysten.
Tolk den gjerne som en liten kjærlighetserklæring fra meg til dere på vestkysten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
