Alle bloggerene i BLGMTRL hadde på seg den strengt reglementære skateboarduniformen. Oppbrettet beanie, flanell, chinopants og Vans era's. Noen av dem hadde til og med tatt på seg bart eller skjegg, den drøyeste av dem alle hadde tatt på seg begge deler. Siden verden var mørk, var chinobuksen lys. Slik kunne bloggerene alltid kjenne hverandre igjen i mørket. Bakgrunnen for den strengt reglementære skateboarduniformen var et ønske om samhohld, følelsen av et fellesskap skulle bringe BLGMTRL verdensdominans og American appy reklame på bloggen. American appy reklame var nemlig den største anerkjennelsen en blogg kunne få.
Den mystiske bakmannen reiste seg opp fra den rødbrune kotorstolen, slo den største av hendene sine i bordet og gav disiplene sine et optimistisk blikk.
- Gutter, jeg stikker til London i morgen. Kommer tilbake samme dag. Skal i et kjapt møte med American appy gutta. Diskutere kontrakter og den slags, som den utsøkte finansakrobaten jeg er bør dette gå i boks. Jeg tar med med BRRD, siden han er en pretensiøs hipster vil han passe utmerket i LNDN.
- Ka med meg då, eg va jo i Natt og dag, ekkje da ganske kult då?
- Men for fan Skiplo, du er da alt for liten og alt for rund. I LNDN er det pinnedyr og giraffer som er trendy. BRRD er jo et prakteksemplar på dette. Case closed.
- Fornøyd med det, kjempeflott, kan eg høra på fleetwood på flyet og. Få livet på rett kjøl.
- Nettopp BRRD! Livet på kjøl. Apropo livet på rett kjøl. London turen vil bli mitt siste oppdrag som bakmann for BLGMTRL på en god stund. Jeg har nemlig bestemt meg for å bli oppmann/trener for 12 år gamle gutter på Flaktveit.
Det ble stille rundt bordet. En dyster stillhet. Før bakmannen igjen tok ordet.
- Jeg skjønner at dette kom som et sjokk på dere, men før dere sier noe, la meg forklare. Å utvikle fotballspillere i aldersgruppen 12 til 14 år har lenge vært en drøm for meg. Jeg kan ikke tenke meg noe mer givende. Taktikk og organisering er min hovedstyrke, samtidig som jeg kunne tenke meg en gratis tur til Dana cup neste sommer. Men før den tid skal jeg som sagt se til at BLGMTRL blir den største bloggen av dem alle, og ikke mist sørge for at Shit og 7FM ikke får kjøpt opp aksjemajoriteten. La oss for guds skyld håpe at Castor får fatt i kenguruen og pokerchipsa!
Bloggerene var skuffet over bakmannens avgjørelse, men de skjønte at våt grus og unge gytter var viktigere enn en blogg. Nå var det bare å vente på Castor, kenguruen og pokerchipsa. Kom de helskinnet hjem igjen var mye avgjort. Bloggens fremtid låg i hendene på en mann, Castor pullox.
søndag 28. september 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
hahaha, herregud.
f a n t a s t i s k !
Eglerhøgt!
kven er denne pullox? og kva er american "appy"?
Omfg. fabelaktig. american appy + flannels + alt.indie soundtrack = skipster. all hail skipsters.
Legg inn en kommentar