Eg likar artig bruk av musikk/video.

I løpet av de siste 10(?) årene har jeg konsumert store doser sno.sk8. videoer.

Jeg husker fortsatt hvor enormt tøft jeg syntes Shortysteamet var etter å ha sett "fulfill the dream". At soundtracket stort sett bestod av beatnuts og muskabeats var enda tøffere. Det samme gjaldt for Simple pleasures, selv om jeg ikke var like begeistret for Hieroglyffiks & Millencollin.

I den senere tid synes denne filmgenren å ha fått et noe mer raffinert musikalsk uttrykk.* I mine øyne er dette svært positivt. Modest mouse´s I came as a rat & The Shins´new slang er sanger jeg fortsatt trekker frem med jevne mellomrom. Jeg lytter, mimrer og minnes de gode stundene foran en BangOlufsen fra ca. 1970 (Takk Optigrab).

Poenget mitt, om jeg i det hele tatt har noe**, er at lyd & bilde kan sette spor om det blandes på riktig måte. En fantastisk sang kan løfte en middelmådig part, eller ihvertfall gjøre den mer seervennlig. På samme måte kan en dårlig sang ødelegge en ellers fin part***. En forferdelig sang kan også fremstå som morsom/artig, om den er brukt på riktig måte.

Et artig eksempel på dette snublet jeg over i Volcoms fin-fine film Let´s Live her om dagen.

Eksempel på forferdelig sang:


Eksempel på korrekt bruk av nevnte forferdelige sang:


Kombinert med morsom intro, fin stemning og Jake Duncombes mildt sagt sympatiske tryne, fremstår sangen i et helt nytt lys.

Den høres her ut som en lystig melodi med en fin ironisk tone. Kanskje.


På tross av at Duncombes skating stort sett kunne fått enhver melodi til å høres bra ut, er det ikke til å stikke under en stol at jeg er svært glad for at denne sangen kun figurer i introen.

Anywhooz, jeg mener med dette innlegget å stimulere til en slags debatt rundt musikk&film. Hva likte du, hva liker du og hvorfor liker du det?

God natt.




*Meget svulstig setning
**Setning lånt fra Mats
***Kontroversiellt? Teit påstand? Diskuter!