- Svaarte faaan.
- Hva er det?
- Jeg er forbanna.
- Er du?
- Ja.
Fred Endresen hadde lite til overs for slurvete arbeidere som ikke visste forskjellen på japansk og norsk denim.
- Nå tar du fan meg hatten og går! Hørte du meg Andy? Gååå!
- Åffar det aa?
- Andy? Fred var tydelig skuffet, det kunne en høre på det melankolske tonefallet.
- Ja?
- Du har akkurat brukt ti minutter på å forklare en kunde hva som er bra med norsk denim, når det faktisk er JAPAAAAAANSK denim du står Å snakker om! Du har sparken! Pell deg ut.
- Ja, men…
- Nei, men ja, jo, pell deg ut!
En tung dag på jobben var ikke noe nytt for Fred Endresen. Spesielt ikke i julestriden. Nei, tvert imot, var det noe Fred ventet seg i denne så absolutt travle måneden var det harde dager. Men like fullt forventet Fred topp innsats fra sine ansatte, spesielt når det kom til kundebehandling og salg av jeans. Jeans var tross alt butikkjeden Carlings sin spesialitet. Var det noe de ansatte skulle ha full kontroll på, ja, så var det jeans. Ikke nok med det, Jeans var Fred Endresens nye mantra, han indre selv, hans selve selv. Om Jan Bøhler var politiker så var fan meg Fred Endresen en guru innenfor jeans og jeansutvikling. Ordet jeansutvikling, som var bundet sammen av to ord, jeans og utvikling, hadde Fred spesielt sansen for. Det gav ham en følelse av å være grunder, noe han selvsagt ikke var, men ingenting er bedre enn å lure seg selv.
Fred er et navn forbundet med ro, stabilitet og ikke nødvendigvis, men ofte, lykke. Fred var fullt klar over dette og benyttet ofte sitt eget navn som salgstriks i disse travle, men givende juledagene.
- Hei! Jeg heter Fred, noe det ikke er på jorden, men jaja, hva kan jeg hjelpe deg med?
- Høhø. Fred lo innvendig slik at kunden ikke kunne høre det, da det ville være uprofesjonelt.
Vel hjemme i det relativt, for alt er jo det, nye ferdighuset i Åsane kunne Fred slappe av. Her fikk han ro i både sjel og kropp. Dobbel dose. To for prisen av en, akkurat som på butikken. Fred kunne fra flere likhetstrekk med seg selv og butikken: eksklusiv, men billig. Han dro den splitter nye Iphone 4 opp av lommen og ringte til Siv. Siv. Et navn som de fleste forbinder med vakker norsk natur, men som Fred forbinder med mus (Fred ler innvendig, får pikk, type stå)
- Halla Siv!
- Halla Fred, skjer a? Tung dag på jobben?
- Nå ja, måtte sparke en kis, hypp på råknulle? (Still D.R.E)
- Hakke du noe på gang me hu Karianne a? Det er ordet på senteret…
- Siiv?(Fred er en mester i retorisk tonefall) Du vet like godt som meg, ja, kanskje til og med bedre, jeg puler ikke pels!
- Pels?
- Ja, Pels (HØHØ). Nei, men jeg hakke noe på hang med Karianne, hu er ei venninne
(Samtalen stagnerer, Fred legger på)
onsdag 29. desember 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar