-
onsdag 31. mars 2010
tirsdag 30. mars 2010
Et aldrig så lite tilbakeblikk på "Glamour", typ 2004.
Det er da morro når man finner gamle perler på bortglemte harddisker.
Glamour filmen "Fakta blanding, nagne damer i undertøy" er kanskje ikke det man vil kalle en perle, men den kan i det minste sees på som en grei oppvarming til påsken´s sløshing i landets utvalgte koffertløyper.
Glamour filmen "Fakta blanding, nagne damer i undertøy" er kanskje ikke det man vil kalle en perle, men den kan i det minste sees på som en grei oppvarming til påsken´s sløshing i landets utvalgte koffertløyper.
Her får vi et gjensyn med Bård, Eiapleia, stibba the masta jibba, mågå, far (osmundsen før han ble pappa), tronna, per, eyvind, tori, fredrik, jonas, den dagsaktuelle snøhulemannen m.m..
Passord for å rulle film: glamour
FBNDIU from Session 1988 on Vimeo.
God påske!
lørdag 27. mars 2010
Ord for dagen
“Skateboarding is completely fucking gay, and not in the lighthearted, stylish, manfucking way either. It’s just fucking gay.”
fredag 26. mars 2010
torsdag 25. mars 2010
Entering Lightspeed
Fra Strømmen storsenter til stortinget i Oslo på vingene til Tïesto og Van Buuren. Turen gikk raskt som en herlig drøm av heroin, ecstasy og syre. En reise i tid og rom. Ånd og rytme. Kunne like gjerne vært mellom to galakserhoper i mange ganger lysets hastighet med slik forvrengning av tid at rytme med tusener av års mellomrom fra pulserende gigantstjerner oppfattes som raske, dype dunk fra høyttalerannlegget. Den enda raskere hihat rytmen representerer mer frekvente småstjernener i passasjen. De transe-dyssende synthene's variasjoner, en hyllest til det ave-skapende fargespill og former fra sammensmeltningen av milliarder på milliarder av stjernetåker, planeter, svarte hull, pulsarer, soler, kjempesoler og alt universet har å by på i en utenkelig hastig passering. Total kaos og død, men i en sammenheng og på slik avstand at det bare blir vakkert. Vakkert hinsides ord. Hvilken fantastisk virkning trance/techno har når det blir levert på rette måten. I en råners drømmebil, med et råners drømmeanlegg, i en råners drømmehud og drømmeklær. Jeg manglet bare en drømmefjortis i passasjersetet. Ensomheten satte et støkk i meg. Jeg ble skutt ut av dagdrømmingen da en vakker stemme sang fra anlegget i øyeblikket før crescendo av en Van Buuren låt; "Prepare to exit lightspeed..."
Jeg falt rett ut av min astrale reise og direkte inn i fokus på oppdraget. Nå i Oslo's kronglete gater, på vei mot stortinget. Det var kø fra jernbanetorget. Jeg kjørte opp på fortauet og fotgjengerne banet vei for meg som en hellig mann med et hellig mål, takket være ferrarien og den høye trance/techno musikken. Like utenfor stortingen stoppet jeg og dempet volumet på trance/techno musikken.
Der, ved inngangen til bygget. En orgie av journalister og fans presset seg inn mot et midtpunkt. Kan det være målet mitt? De var mange, kaotiske og rotete. Blinket med blitzer og hyttet med mikrofonen og diktafoner. Pekte med kameraer og mobiler. Det hele var en badtrip å se på. Brått fikk jeg et glimt av personen denne stormen gikk i bane rundt. Didrik Solli Tangen. Feil mål. Hvor kunne målet mitt være? Skulle ikke han være selve seansens midtpunkt? Omgitt av vakre damer som vil ligge med han for statusens skyld, gutter som later som de digger han og vil være vennen hans, men som egentlig også bare vil ligge med han for statusens skyld. Journalister og mediefolk som tilsynelatende vil ha uttalelser, men som egentlig bare vil ligge med han de også. Skulle ikke Fred Endresen være den som alle ville ligge med, uansett. Til og med jeg?
Med ett fikk jeg øye på to avsides personer. Noe som så ut som en journaliststudent som er for usikker på seg selv til å hive seg inn i mengden for å få en bit av kaka, og en person til. Så slo det meg som solskinn fra grå himmel i Bergen. Det var målet mitt, Fred Endresen. Target aquired.
Jeg falt rett ut av min astrale reise og direkte inn i fokus på oppdraget. Nå i Oslo's kronglete gater, på vei mot stortinget. Det var kø fra jernbanetorget. Jeg kjørte opp på fortauet og fotgjengerne banet vei for meg som en hellig mann med et hellig mål, takket være ferrarien og den høye trance/techno musikken. Like utenfor stortingen stoppet jeg og dempet volumet på trance/techno musikken.
Der, ved inngangen til bygget. En orgie av journalister og fans presset seg inn mot et midtpunkt. Kan det være målet mitt? De var mange, kaotiske og rotete. Blinket med blitzer og hyttet med mikrofonen og diktafoner. Pekte med kameraer og mobiler. Det hele var en badtrip å se på. Brått fikk jeg et glimt av personen denne stormen gikk i bane rundt. Didrik Solli Tangen. Feil mål. Hvor kunne målet mitt være? Skulle ikke han være selve seansens midtpunkt? Omgitt av vakre damer som vil ligge med han for statusens skyld, gutter som later som de digger han og vil være vennen hans, men som egentlig også bare vil ligge med han for statusens skyld. Journalister og mediefolk som tilsynelatende vil ha uttalelser, men som egentlig bare vil ligge med han de også. Skulle ikke Fred Endresen være den som alle ville ligge med, uansett. Til og med jeg?
Med ett fikk jeg øye på to avsides personer. Noe som så ut som en journaliststudent som er for usikker på seg selv til å hive seg inn i mengden for å få en bit av kaka, og en person til. Så slo det meg som solskinn fra grå himmel i Bergen. Det var målet mitt, Fred Endresen. Target aquired.
tirsdag 23. mars 2010
Forventa kjærleik.
MAKE FRIENDS WITH THE COLOUR BLUE trailer. from Blueprint Skateboards on Vimeo.
Detta blir så bra, å jemini!
mandag 22. mars 2010
søndag 21. mars 2010
Yeeeeaaaaah!
Satan så jævla bra jeg så ut. Den orange glinsende huden skimtes i rearview speilet som et jævla lys i et endeløst mørke. Hadde det vært temamusikk så hadde den kommet fra Tïesto. Jeg flippet radioswitchen og insta-dinget trance channel. Nts, nts, nts, nts. Fuck yeah! Trance er så JÆVLA BRA! Ikke faen om Fred Endetarm skulle få vinne MGP med noe jævla emo ballade piss. Jeg lot den dunkende musikken føre meg avgårde på en drøm av synther og bass/treble sjonglering og raste avgårde mot strømmen storsenter. Jeg kom mot inngangen i 180 km/t og dro en håndbrekksladd så perfekt at jeg åpnet bildøren i det øyeblikket bilen stoppet foran inngangen slik at jeg fløy ut av bilen og landet inne på senteret mens jeg skled på knærne bortover gulvet. Det var noen fjortisjenter der. De digget meg. En halvfeit middelaldret dame på narvesen så meg. Hun digget meg. Fuck it. En pensjonist med gåstol digget meg. Alle digget meg. Jeg var så rå at jeg gav ordet rå en ny mening. Råere enn sushi for faen. Helt insane bare lizm. Jeg ropte; "Hvor er MGP, fuck yeah!?" Fjortisene svarte; "Det er på stortinget, omg, u hot asl?" Jeg bare "WTF!? I needz to GTFO!" Åsså bare hoppa jeg inn i ferrarien igjen i all min awesomeness og kjørte mot stortinget. Med techno/trance spylende ut av høytaleranlegget. Som selvfølgelig hadde en superfet sub.
onsdag 17. mars 2010
søndag 14. mars 2010
lørdag 13. mars 2010
roger that
Jeg glemmer alltid roger of the month, men det er et konsept jeg liker.
Tim and Eric - Roger of the Month - March 2010 from Roger Skateboards on Vimeo.
tirsdag 9. mars 2010
slapt
sånn, vi var i bakken en dag. gøy.
når kommer vossedit?
Tønns of fun! Labbedagen i Varingskollen from Session 1988 on Vimeo.
når kommer vossedit?
Et jævla rabalder.
Det gedigne pressekorpset som møtte Fred Endresen utenfor stortinget gav han en varm følelse innvendig og utvendig, han skulle ikke tatt på seg den rougen, pressekorpset ga han nok farge. I det han spaserte opp mot det som 7fm ville beskrevet som et hav av journalister forestilte han seg hvilke spørsmål de ville stille:
- Hvordan føles det å være den STORE favoritten Fred?
- Jeg må si du tar deg usedvanlig bra ut Fred, hvor har du fått tak i disse klærne?
- Jeg tenker damene kommer på løpende bånd Fred, er du fortsatt ungkar og spellemann?
Til hans store skuffelse fikk han spasere uforstyrret inn på stortinget, kun en ussel journalist fra Mosjøen dagsavis, med tilknytninger til arbeiderbevegelsen i bygden, grep tak i han og lurte på hva en eventuell seier ville bety for Mosjøens lokale musikkmiljø. Fred Endresen, denne maskinen av en mann, prøvde å gi et svar som kunne defineres som politisk korrekt, men i det han så Didrik Solli Tangen bli omringet av det gedigne pressekorpset kjente han sinne ta overhånd. De destruktive kreftene som hadde gjemt seg i Fred Endresens kjeller siden den altfor tidlige midtlivskrisa på slutten av 90- tallet vendte tilbake. Hat, hat, hat, kjærlighet. Burzum. Greven. Lionel Richie. Lionel Richie. Etter en rundtur innenfor ulike musikalske sjangrer havnet han på Lionel Richie. Han kunne ikke la personlige problemer stå i veien nå. Han kunne ikke skuffe Steve Børre, denne mannen som hadde lovet han en stilling som art director i et amerikansk internettforetak. Timen var kommet, det var Fred Endresens tur til å skinne. Han sjekket mobilen en siste gang før han gikk til deltakerområdet, han hadde fått MMS:
Do your thing boyeeh, I ain’t maad at ya!
Hugs, JP.
- Hvordan føles det å være den STORE favoritten Fred?
- Jeg må si du tar deg usedvanlig bra ut Fred, hvor har du fått tak i disse klærne?
- Jeg tenker damene kommer på løpende bånd Fred, er du fortsatt ungkar og spellemann?
Til hans store skuffelse fikk han spasere uforstyrret inn på stortinget, kun en ussel journalist fra Mosjøen dagsavis, med tilknytninger til arbeiderbevegelsen i bygden, grep tak i han og lurte på hva en eventuell seier ville bety for Mosjøens lokale musikkmiljø. Fred Endresen, denne maskinen av en mann, prøvde å gi et svar som kunne defineres som politisk korrekt, men i det han så Didrik Solli Tangen bli omringet av det gedigne pressekorpset kjente han sinne ta overhånd. De destruktive kreftene som hadde gjemt seg i Fred Endresens kjeller siden den altfor tidlige midtlivskrisa på slutten av 90- tallet vendte tilbake. Hat, hat, hat, kjærlighet. Burzum. Greven. Lionel Richie. Lionel Richie. Etter en rundtur innenfor ulike musikalske sjangrer havnet han på Lionel Richie. Han kunne ikke la personlige problemer stå i veien nå. Han kunne ikke skuffe Steve Børre, denne mannen som hadde lovet han en stilling som art director i et amerikansk internettforetak. Timen var kommet, det var Fred Endresens tur til å skinne. Han sjekket mobilen en siste gang før han gikk til deltakerområdet, han hadde fått MMS:
Do your thing boyeeh, I ain’t maad at ya!
Hugs, JP.
søndag 7. mars 2010
mandag 1. mars 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)
