Reisebrev.

Flyreise gikk smooth. Hotte vertinner i lyseblå miniskjørt og dressjakker, samt søte luer. Akkurat som i filmen Catch Me If You Can. Alt gikk til riktig tid. Første stopp Amsterdam med ca. 6T venting. Ka-tching, 20 min. tog til byen. Klirr, 10 min. Trikk til Plainse Square eller noe. Ding-dong, 5 euro inngang på Holland Casino. *Lyden av at nåla blir skrapt på tvers av vinylplate* Pokerrommet åpner ikke før kl. 20:00, som er en halvtime før flyet til Bangkok lettere. Måtte trøste meg med en Heineken og psykedelisk-hypnotiserende slot-machines i en time istedetfor, før jeg tok turen tilbake til flyplassen. Men Amster er en fin by med damer terningkast 6, og det uten å ha vært i Red Light District.

(Mange timer flytur uten søvn eller hvile senere.)

Vel fremme i Bangkok. Strøken temp. på 23-28 grader smoothius. Ny verden, alt mye større og flere og lengre. Syk trafikk. Slutter aldri å imponere. Scootere får du sjelden i mindre 125 kubikk, og ser sjelden færre enn to om gangen på en scooter. Gjerne opptil 3-4 personer på en scooter, i 110 km/t på motorveien. I de værste tilfellene er det en lubben mor, som har teipa et spebarn fast til magen med et håndkle, mens de to eldre søknene sitter bakpå og holder seg fast i hverandre og mora som to bårrelåser.

Men ferien begynner ikke ennå. Rett hjem til huset etter en 18t lang reise, kun for å stå opp, pakke om baggen for en tur til landsbygda som innebærer 8 timer busstur i en leid minibuss. Helt grei tur egentlig, tatt i betraktning at all trafikk i Thailand setter alle former for ekstremsport i perspektiv, og jeg vurdere å begynne å kalle fallskjermhopping og fjellklatring uten sikring for «Kankje Litt Risky-sport». Her er det ikke forbikjøring på motorvei i 140 hvis det er ingen motgående trafikk, men heller forbikjøring på nåden til motkommende trafikk. Ved å blinke med langlysa, så håper man på å bli sett og at motkommende fartøy sakker ned, slik at du får kjørt inn igjen i riktig kjørefelt, etter å ha forbipasser pickuper med 20 arbeidere baki, en scooter med hele familien på, en diskobuss full av farang (thailandsk for utlendeinger) og lastebil med et 5m høyt tårn av høy på. Moro.

I landsbygda var ting sinnsykt downtempo og chill. Ikke fullt så tykk og kullosforgiftet luft som i Bangkok, og alle levde i berømt Thai-way. Med andre ord, folk tar ting som de kommer. Her hadde jeg tilgang på en scooter, 125cc vel å merke, og kunne cruise mellom husa i landsbygda og ut mellom de endeløse rismarkene. Og slik begynte ferien. Uansett hvor vi er får vi masse digg mat fordelt på mange fat, omtrent som et koltbord, eller tapas om du vil. Thailand har lenge vært kjent for øllet Singha. Men for min del er Leo veien å gå. Billigere og bedre.

Landet var trygt å behagelig, og festen var under rigging. De satte opp en svær scene for karaoke, som forøvrig er veldig populært i Thailand tydeligvis. Vil da nevne eksempler som karaoke i minibuss, rutebuss, de fleste hjem og sist, men ikke minst på legekontoret i Ko-Samet. Mer om det senere.

Besta er ikke 100 år før i Mai, så de ville ta ting forgitt, og skrev bare 99 år på plakaten. Jeg for min del har ingen bekymring, siden den første som stod opp etter hanen begynte å gale. Ja! De hadde et utall haner fordelt rundt i lansbyen som vekkerklokker nøyaktig kl 0430. Hvis ikke du hadde stått opp innen kl. 0530, så var det plassert høytalere på de fleste lyktestolper, der en kar begynte å rope vekkende slagord. Hjalp ikke det heller, som var det enda en kar som kjørte rundt med høytalere på bilen og ropte til hvert eneste hus. Han skulle riktignok selge ris, men allikavel. Her jobber de ikke 9 til 16, men 0430 til ca. Kl 11-12, når soler steiker som besatt. Men tilbake til landsbyens eldste person, nemlig besta. Like etter hanen hadde galt, var det bare å åpne vinduet til bakgården og bevitne en snart 100 gammal dame koste og rydde. Gjerne i sakte film, men allikavel! Helt rått.

Var der i 4 dager, hadde oss en fin fest, fikk sett oss litt rundt før det var et tårevått farvel og minibuss tilbake til Bangkok.

En dag med hvile i heimen, så var det stemning for ferieparadis. Det er mye å velge mellom langs kysten i Thailand, men for å unngå de med turistkrydde områdende valgte vi Ko-Samet. Lite som kan beskrives i ord her, annet enn hvite strender og azurblått hav, god mat, party på stranden, og fyrverkeri. Her også fikk jeg ordnet en 125 kubikker i 24 timer, mot en liten sum. Ca. 80 kroner faktisk. Øya er så liten at den kan rundes på en halvtime-time. Angående karaoke på rare steder, som nevnt tidligere, måtte min mor til lege pga. et illebefinnende. Veiene i Ko-Samet kan sammlignes med sveitsisk ost, som i tillegg har krefsvulster voksende ut av seg, så det var en lite behagelig opplevelse for henne. Vel fremme hos doktor Bortevekk, gikk vi inn i venterommet/undersøkelsesrommet/operasjonsrommet/karaokerommet og satte oss og ventet. Vet ikke om dere har sett de reklamene der forsikringsselskapet hevder å vite om de helserelaterete stedene man bør unngå i utlandet. Men kan tenke meg at dette helsesenteret lå blandt top 5 worldwide. Legen kom forøvrig aldri heller, så vi kjøpte noe greier på 7-11 istedetfor og reiste tilbake til bungalowen. For alle andre enn morsan var denne 4 dagers affæren en uforglemmelig «touch of heaven» opplevelse, og jeg skulle ønske jeg hadde tilbragt mer tid her.

Boh-yah! Hjemme i Bangkok igjen, og tid for eksursjoner innad byens grenser. Har et lokalt handlesenter jeg benytter meg av for sånne ting som dette, men ca. En halvtime med taxi herfra finner man Siam Square. Er veldig turistattraksjon med fancy butikker og dyre priser. Sjelden man ser en gjennomsnitts arbeiderklasse-thailender inne i dette bygget for å si det sånn. Det er faktisk så fresht der inne, og utenfor også, at da brodern la seg ned på en benk for å softe mens han ventet på dama, kom det en politimann bort å ba han skjerpe seg. Man får ikke lov å ligge å slappe av nemlig. Når det kommer til autoriteter i Thailand er det i tillegg streng straff for å ikke følge oppfordringe fra offentlig tjenestemann, ikke minst å disse en purk. Det er faktisk lange fengselsopphold for slik. Så det var bare å sette seg i giv akt. Ellers inne på det ekstreme fashion senteret fant jeg kino. Og i forbindelse med dette valge jeg å se The Day The Earth Stood Still, i IMAX. Filmen gikk kl. 2330 lokal tid, og fordi bare 5 stk hadde billett, skulle vi bli overført til en annen type kino. Den var ødelagt, så vi satte oss godt tilrette midt i IMAX salen allikevel og fikk server en nærmest personlig visning av filmen. Og jeg kan trygt si at IMAX thai-style ikke er mindre en fully epic!

Vi tok oss en halvannen times biltur ut av byen til onkelen min, og hadde oss noe digg etis og dasset rundt på noen minimarked. Men viktigst av alt tok vi en tur på en børmt elv som renner helt fra Kina. Denne elva er så berømt at jeg mistenker at det er den veldig samme elva som er med i Apokalypse Nå, og nyeste Rambo filmen! Så det er liksom Martin Sheen, meg og Rambo i klubben nå.

Uansett alle opplevelsene og inntrykkene er det ingenting som er så overkill som Chatuchak Sunday Market. Med over 15000 boder, 35 acres (hva enn det er) og en daglig omsetning på 30 millioner baht (ca. $750 000) som følge av 200,000 besøkende fikk jeg agorafobi etter de første 30 skundene jeg kom ut av taxien. To Leo senere satte jeg kursen inn i denne jungelene av boder sm selger alt du kan tenke deg. Det var alt fra dyrerettighetskrenkende hundehvalp boder til classy moderne kunst boder. Siden jeg nevne kunst vil jeg også fortelle om en svært livaktig matellisk konstruksjon av ingen ringere enn Predator selv. En fyr med lidenskap for muttre, skruer, bil-deler, kjeder og alt annet som kunne sveises sammen, hadde laget en 2m høy predator figur. Det var uheldigvis ikke lov å ta bilder av det, og i all ave hadde jeg ikke lyst å dø for øyeblikket, så jeg lot kamera være. Kan tenke meg figuren veide like mye som en bil ca. Men utenom det, kunne kjøpe mange små versjoner av både Predator og Alien, Yoda og Darth Vader på el. gitar.

Dette summere så og si de viktigste punktene i reisen. Rekker ikke bilder denne gangen. Er snart tom for batteri. Men folkens. God Jul, og Godt Nyttår. Peace.