En milepæl - turen ned Mimregata fortsetter.

Startet et innlegg for en stund tilbake. Spontan-inspirert utkast under tidspress. Gav etter for presset, så det ble skrinlagt. Idag, ukevis senere leser jeg nye innlegg og gnister av inspirasjon spruter utover et hav av lett anntennelig skriveglede. Jeg fortsetter mitt utkast, og tar dere videre gjennom Mimregata til et av mine største vendepunkt som skateboard sjåfør.

I kjellerstua i et hus med utsikt mot fjorden i Rosendal. Teppelagt gulv, sort med røde, grå og gråbrune rutemønstre. Himmelblå vegger. En datidens hightech TV med magnetiske touchknapper på kanalene 1 til 8. Så følsomme at selv en flue kunne skifte kanal med sine spinkle stilker. Noe som kunne være ekstra skummelt hvis søndagsfilmen var i skrekk-kategorien. Men bare irris hvis det var noe moro på TV. Måtte tross alt krangle om hvem som skulle reise seg fra godsetet i sofaen for å jage vekk flua og skifte til rett kanal, bare for å finne ut at plassen ble kapret på vei tilbake da ingen hadde hørt deg si "opptatt på denne plassen!". Mye tårer. Mye bitterhet. Men mest av alt mye søskenkjærlighet og ikke minst forhandlinger rundt sitteplassene med oppvask, rydding og støvsuging som forhandlingstyngde.

Mimregata er en tåkefull og kronglete gate. Rundt hvert hjørne ligger digresjoner og veikryss som fører til ytterligere digresjoner. En metafor typisk reflektert i gamle menneskers evner til å fortelle endeløse historier uten særlig sammenheng og mening. Jeg skal prøve å holde meg til min spesifikke gate.



Brodern og en kompis, Endre Hellestveit for namedroppingens skyld, var de store kule gutta som hadde ringt til USA og bestilt skateutstyr. I tillegg hadde de bestilt vårt lille crew's aller første ordntlige skatefilm, selv om freestyle emo-scenen av en sint Christian Slater i Skate Or Die var skatefilm nok for oss. VHS filmen het Hot Batch og hadde bilder av hotte chicks på coveret. Det er bare tre ting jeg husker fra den filmen. Jentene, Eviel Kenievel og Wade Speyer sin part. Jeg var bergtatt. Musikksmaken min gikk umiddelbart fra sukkersøte barne-TV sanger til grove gitarriff med overdrevne fuzzeffekter, epileptisk tromming og skrikende gale vokaler.

Wade Speyer... 4 bokstaver i første navn, 6 bokstaver i etternavn.

Bård Skaale... 4 bokstaver i første navn, 6 bokstaver i etternavn.

Hmmmmm. Her måtte det være noe. Musikken til parten hans; Slayer... 6 bokstaver. Mellomnavnet mitt; Sirisiy... 7 bokstaver. Close enough.

Dette var mer enn bare en skatepart. Dette var et kall til meg fra skateboardenes ånder. Jeg hørte dem. Jeg tok imot deres budskap; Hotte chicks. Metal. Skateboarding.

Jeg ser det så tydelig nå. Komponentene i parten gav dype inntrykk i min sjel og mitt sinn. De vakre formene til en velskapt kvinne. Slayer's "Mandatory Suicide" mens Eviel Kenievel flyr på motorsykkel over et uvisst antall biler og krasjer i landingsrampen. Så begynner han å skate, bror i antall bokstaver i navnet, Wade Speyer.

Jeg skjønte det da, jeg vokser på det ennå. Selvofring må til for å nå dine drømmer og målsettinger. Et budskapt frembragt i Eviel Kenievel + Slayer's "Mandatory Suicide" kombinasjonen. Setter du deg store nok mål, og når de, blir det hotte groupies på deg. Godt illustrert med dansende hottie. Wade Speyer, min kryptiske tvilling og i dette tilfellet spirituelle mentor, viser veien gjennom gatene og rampene med aggresjon og målrettethet. Åpenbaringen var et faktum.

Neste gang jeg ble sett etter dette, var jeg morsk i fjeset, hadde caps bak fram og en oversized åpen skjorte. Pushet fart fra levra og hjertet mot launch-rampen og fokuserte på den sanseskjerpende effekten adrenalinet gir under hangtime i lufta. Slammen var bare en bekreftelse på at jeg var på den rette sti. Mitt eget lille "Mandatory Suicide". Uten å ofre en tanke, var det rett tilbake til startpunktet og gjenta prosessen, helt til alle fire hjula satt i asfalten og beina mine fremdeles stod planta i brettet. Om jeg hadde vært en stjernespiller som scoret det avgjørende målet på overtid i VM finale, og hevet henda i været mot de hundretusener skrikende supporterne og fansen kunne vært det samme. Gleden gjør ikke forskjell når du oppfyller dine drømmer og mål. Nå var det bare å sørge for at de søte jentene fikk høre hva jeg hadde klart. Hot Batch, Eviel Kenievel, Slayer, Wade Speyer og en ukjent skjønnhet i sexy undertøy hadde vist meg veien. Gitt meg meningen. Meningen med livet. Å underholde deg selv ved å realisere dine drømmer.

Her er han. Wade Speyer i Hot Batch: